Tittelen «Sommer i Toscana« er ikke upresis, den er bare litt ... tilslørende. Filmen foregår i Toscana, i Pisa, men den handler altså om en 17-åring med for trang forhud.
Innehaveren av det kinkige problemet heter Edoardo. Kompisen Arturo er besatt av jenter og sex og erklærer denne sommeren for avgjørende. Den som ikke får seg et ligg innen høsten er en taper.
Edouardo er langt mer nedpå og reflektert. Snill og omtenksom som han er, mangler han heller ikke tilbud. Barndomsvenninnen Bianca står som førstevalg. Elisabetta dukker opp som mulighet.
Problemet er smertene sex medfører for den fortvilte unggutten. Og komplikasjonene han frykter om han velger operasjon.
Langfilmdebutant Duccio Chiarini leverer en inntakende og sjarmerende film som gjerne kan ses som en italiensk versjon av «American Pie». Men ved å problematisere penisen får filmen et dypere og sårere tema midt i all humoren. Dessuten befolkes den av langt mer likandes ungdommer enn de breiale amerikanske. Arturo er riktig nok litt av en sexistisk munnfull, men han lærer et og annet underveis.
Den krevende rollen som Edoardo tolkes nydelig av Matteo Creatini. Følsom, spagettitynn og hengslete minner han om en ung og uferdig Adrien Brody, og legger også litt av hans ofte engstelige uttrykk over Edoardos fjes.
Chiarini serverer også en fornøyelig skildring av en moderne, italiensk familie, hvori inngår en lillesøster like opptatt av at familiehunden må få paret seg som Arturo er av å få pult.
Som sådan fungerer familien godt nok som bakgrunn for Edoardo. Det ekteskapelige krøllet som oppstår mellom foreldre skaper derfor en ganske unødvendig dreining bort fra dannelseshistorien hans. Det kan forsvares tematisk fordi det belyser begjærets komplikasjoner fra en annen vinkel og en annen kant. Men ekteskapsdramaet er mer konvensjonelt, mindre interessant og ikke så underholdende og nyansert beskrevet som problemene Edoardo baler med er.
Dus i fargepaletten, naturalistisk og nedtonet i stilen er «Sommer i Toscana» en både typisk og atypisk italiensk film, som verken velter seg i toskansk skjønnhet eller høylytt italiensk temperament. Det fineste med filmen er at den i all sitt vidd behandler ungdommen og deres kåtskap med respekt og ømhet. Alle skikkelsene, gutter som jenter, rommer fine nyanser som gjør dem nærværende og levende.
Intimiteten, både den seksuelle, diagnostiske og mentale, skildres direkte og naturlig, men likevel diskré.