Noen hevder at alder bare er et tall. For noe vrøvl, sier jeg. Så takk til Noah Baumbach, han er på min side.
Med ett øye skjelende til Henrik Ibsen og et annet til Woody Allen beretter han lystig om hva som skjer når etablerte noen-og-førtiåringer møter hippe, livssultne noen-og-tyve-åringer.
«While We're Young» er inspirert av «Byggmester Solness», Ibsens drama om en eldre mann som på toppen av sin karriere synes at han likevel ikke har nådd sine mål. Han både undertrykker ungdom og lengter etter deres nærhet.
Så må han åpne døren og slippe dem inn, påpeker unge Hilde Wangel.
Det er nettopp hva Josh og Cornelia gjør da de møter det unge ekteparet Jamie og Darby.
I likhet med Woody Allens rollefigur i “Mord og andre misforståelser” — en annen åpenbar inspirasjonskilde - har Josh (Ben Stiller) et navn som dokumentarfilmskaper. Men etter åtte-ti års arbeid mangler det siste prosjektet både penger og sluttdato. Kanskje også form og fasong.
Konen Cornelia (Naomi Watts) jobber som produsent for sin far, en virkelig berømt dokumentarfilmskaper.
De er barnløse. Det er ikke frivillig.
Omgitt av nybakte foreldre som vil ha dem inn i deres fold, lister de opp friheten de har til spontant å kunne ta en tur til Paris, for eksempel. Selv om det er åtte år siden de faktisk var ute og reiste. De skjønner ikke helt når det inntraff, punktet der de sluttet å være unge og ambisiøse. Midt i førtiårene lever de i et slags limbo mellom mulighetene som fortsatt ligger der og det kanskje litt mer sedate livet som venter i en enda voksnere tilværelse.
Adam Driver er perfekt i rollen som überhippe Jamie, en aspirerende dokumentarfilmskaper som både beundrer og ser muligheter i så vel Josh som svigerfaren hans.
Darby (Amanda Seyfried) lager økologisk is.
I leiligheten har de vinyl og VHS, skrivemaskin og brettspill. «Alt vi en gang kastet,» som Cornelia sier.
«Jeg husker da den var dårlig», kommenterer Josh idet 80-tallshiten «Eye of the Tiger» tyter ut fra Jamies hodetelefoner.
De fire knytter seg raskt til hverandre, og vips så går det i hiphop og kule hatter og alternativ mystisisme for Josh og Cornelia, som suger til seg ungdommens energi, med alt det innebærer av revitalisering.
Til et visst punkt.
For det finnes øyeblikk der ungdommens uvitenhet blir tydeligere enn deres entusiasme.
Og i tråd med inspirasjonskilden handler filmen også om angsten for ungdommen. Om voksnes følelse av at de unge er i ferd med å ta over deres gebet.
Ben Stiller spilte utilfreds noen-og-førtiåring også i Baumbachs «Greenberg» fra 2011, en film som gjerne kan ses som den første i en trilogi om mentale voksesmerter, fulgt av fjorårets formidable «Francis Ha», og nå denne.
Sammenlignet med Baumbachs tidligere filmskikkelser, er Josh og Cornelia de så langt minst nevrotiske eller eksentriske. Som to helt vanlige, moderne mennesker er de bare usikre på tilværelsen midt i livet.
Sammenlignet med hans tidligere filmer, er “While We’re Young” hans kanskje mest konvensjonelle og lettbente. Som dramakomedie mangler den en del av energien i «Frances Ha», og det skarpskodde stinget og sårheten som kjennetegnet humoren i «The Squid and the Whale» og «Margot at the Wedding».
Men full av presise observasjoner og Woody Allen-inspirerte replikker og situasjoner er “While We’re Young” en underholdende trøstefilm for alle som føler at tiden og ungdommen begynner å løpe fra dem. «Slapp av», synes Baumbach å si. «Alderen kommer, og den er ingen ting å være redd for. «