Ok. Løstenner og parykk høres ut som en dårlig idé, både for en aldrende pappa og som konsept i en komedie. Så er da heller ikke Winifred/Toni en umiddelbart morsom fyr. Snarere tvert imot. Til å begynne med virker han ekstremt irriterende, som den onkelen i familieselskapet som forteller de samme dårlige vitsene år etter år. Men stemningen snur, for å si det sånn, og det er noe av clouet ved filmen.