Den fasjonable galleristen Susan får et bokmanus i posten; en roman skrevet av eksmannen Edward, som hun svek for 20 år siden. Gjennom lesningen møter hun seg selv, den hun var, den hun ble og sorgen hun forårsaket.
Romanen, en blodig thriller, går dypt inn i hevnen anatomi. Ved å visualisere handlingen gjennom Susans lesning, vever Tom Ford nåtid, fortid og fiksjon sammen så elegant som kanskje bare en tidligere Gucci-designer kan gjøre det. Vi er mange som husker debutfilmen hans, «A Single Man», fra 2009.
Også denne gangen får Ford hjelp av Abel Korzeniowskis originalmusikk, som bidrar til å trekke filmen inn i landskapet der Hitchcock møter David Lynch. Særlig en scene, fra Edwards roman, skaper isnende, kvalmefremkallende frykt. Den utspiller seg i en beksvart natt i et øde landskap vest i Texas. Vær forberedt.
Ford komponerer bildene med utsøkt sans for overganger, fargebruk og kontraster. Det siste særlig slående i de visuelle ulikhetene mellom de glatte, kalde, nesten monokrone overflatene i Susans liv som kulturell overklasse i Los Angeles, og thrillerens malingsflassede tristesse i et tørt og solsvidd landskap, med en gyllen lød som korresponderer med Susans rødbrune hår.
Ford kan overflate. Noe av kritikken mot «A Single Man» handlet om at det ble for mye overflate. Jeg var uenig i den. Også i «Nocturnal Animals» er overflaten integrert i handlingen, som et uttrykk for tomhet, for klasse, den eliten Susan en gang ikke ville tilhøre. Her holder Ford et speil for oss, i form av tilbakeblikk på to samtaler. Den ene etter at barndomsvennene Susan og Edward har møtt hverandre igjen som voksne. Den andre mellom Susan og moren, en stiv, kald og perlebehengt overklassefrue, glimrende spilt av Laura Linney i en liten scene som gjennom den briljante castingen av Linney blir en dobbeltspeiling av Susan.
Gjennom film etter film har Amy Adams vokst frem som en strålende skuespiller, og som Susan gjør hun en av sine beste roller. Neddempet, med finstemt mimikk, trekker hun veksler på sin evne til å kombinere hyperelegant og introvert sårbarhet. Jake Gyllenhaal har dobbeltrollen som Edward og bokens Tony, og leverer hudløst spill.
Innimellom serverer Ford små glimt av infam humor, som om han ikke kan dy seg for å sparke de grunneste, grimmeste utslagene av amerikansk kultur i baken. For eksempel åpningsvignetten, som leder rett over i Susans galleri.