Leser man om virkelighetens Florence Foster Jenkins, ser man at britiske Stephen Frears tolker historien hennes i en langt mer realistisk ramme enn Xavier Giannoli gjorde i «Marguerite», som nylig gikk på kino. Tidsaspektet er riktig, filmen konsentrerer seg om Jenkins siste leveår, 1944, og den berømte konserten hun holdt i Carnegie Hall.