Johannes Holtmon er én av få tradisjonstro visesangere her i byen. Han er riktignok importert fra Trondheim, men sammen med et knippe bergensmusikere har han klart å finne sin egen vei.
Selve lydbildet er riktignok preget av at hans band består av kjente fjes fra indie— og rockemiljøet i byen, musikere som Eirik Marinius Sandvik, Gjert Hermansen og Pablo Tellez.
Med Marinius Sandvik som produsent har Holtmon oppnådd et musikalsk uttrykk som sender tankene til den amerikanske fjorårskometen Mac DeMarco, den norske singer-songwriteren Dylan Mondegreen og svenske Jens Lekman. Lekman, som er kjent for å være en slags blanding av visesanger og crooner, kjenner man kanskje aller best igjen fra måten Holtmon legger trykk på ordene. Hvordan de uttales nesten overdrevet tydelig.
EP-en «Helt Okei« skildrer hendelser og følelser fra oppvekst i en middelklassefamilie, som på «Barn av norske sivilingeniører», og livet som følger etter, som på «Kjøpe ting». Det kjennes til tider relevant, ærlig, interessant. Men til tider kan det høres ut som langdryg sutring, slik man kan kjenne TV-serien «Girls».
Sangen som runder av kalaset er «Ungdom». Å sette fingeren på hva det er som gjør den så relaterbar, forståelig og umiddelbar, er vanskelig. Men det er en låt som får en til å snu på hodet og lytte. En låt som forteller noe oppriktig om vår tidsalder.
Holtmon balanserer mellom to personaer: gamlisungdommen og den kloke «eldre» mannen. Han synger til dem som alltid skynder seg for å bli voksne: «Skal kjøpe en old fashion og bare sit i fred».
Det gjør «Ungdom» til en uforglemmelig låt.