Silvana Imam er en kompleks karakter — med en karriere som har skutt i været på rekordtid, og gjort henne til en frontfigur for en rekke saker; antirasisme, likestilling, LGBT-rettigheter. Hun vant en Grammis for årets artist i 2016, og gikk kort tid etter ut og kritiserte «hvitheten» av Grammis-prisen. På «Naturkraft» er hun en intens og sterk artist med en stemme som slår ned som lynet, både som vokalist og som låtsmed. Hør bare på massive, knusende «Storm». Samtidig er hun mangefasettert, hun tør å åpne opp og diskutere så å si alt. Silvana Imam har ingen fasade, her kommer alt frem.
I dette tilfellet handler det om identitet, kultur, tilhørighet, familie. Det gjør at låtene til tross for et hardere ytre er fylte av ømhet, nærhet og sårhet. Imam er halvt litauisk, halvt syrisk, og hennes foreldre møttes i Moskva, før de flyttet til Stockholm via Kiruna og Praha. Tilhørigheten er da ikke nødvendigvis lenger regional, heller nærmere familiær. Relasjonene setter bakgrunnsteppet for «Naturkraft».
Les også:
Det at hun veksler mellom det harde og det myke og sårbare, gjør Imams historier hundre prosent troverdige. I likhet med rapperen Kendrick Lamar mestrer hun balansen mellom rå realitet, menneskelighet og musikalitet. På «Sett Henne» demonstrer hun sin opphakkede, karakteristiske rapstil, et like viktig element som beatsene hun bruker.
Med «Hon Va» og «Varma Gator» forsegler hun sin status som en av Nordens toneangivende rappere, helt strippet for klisjeer og imitasjoner. Silvana Imam er helt egen; selvstendig, sympatisk og sterk med en misjon om å «måla regnbågsfärger över Sverige».
Silvana Imam spiller på Kvarteret 7. april.