Iggy Pop har allerede funnet opp hjulet. Klarer han å finne det opp på nytt på sin nye plate? Tja, det kan diskuteres, men det er fascinerende å høre hans nyeste utgivelse, «Post Pop Depression», et samarbeid mellom flere. Den mest dominerende av samarbeidspartnerne er Josh Homme, mest kjent fra rockebandet Queens of the Stone Age.
I et radiointervju nylig erklærte de en noe usannsynlig «man crush» overfor hverandre, og Homme fortsatte å utbrodere hvordan Iggy Pops «Repo Man» satte tonene til det viktige året da han mistet jomfrudommen. Her snakker vi dype bånd.
Humor til side: Kameratskapet manifesterer seg på mange vis gjennom «Post Pop Depression». Iggy Pop har åpnet opp for å la Homme virkelig sette sitt spor. På singelen «American Vallhalla», tittelen til tross, er lyden dunkel, tettpakket, liksom satt lokk på. Den ufiltrerte, rå lyden av xylofon gir en særegen kvalitet.
Test deg selv:
Tidsriktig og smått absurd er det at Iggy Pop høres ut som David Bowie, som han også har samarbeidet med. Det gjør flere av låtene til en hjemsøkende affære. Det er gjennomgående mye Queens of the Stone Age i låter som «Gardenia», «Vulture» og «In The Lobby», men det føles ikke som om det trår på Iggy Pops tær, tvert imot — det føyer seg respektfult inn med hans tidligere utgivelser, samtidig som at platen på mange måter er mer rock enn punk.
«Post Pop Depression« er et påfallende uprovoserende prosjekt, men det er stadig noe verdt å anerkjenne. Det har en tidløs kvalitet som kanskje ikke gjør det til det mest spennende møtet mellom to artister, nettopp fordi de er så kompatible, men samtidig er det et album man lett kan vende tilbake til.