Kanye West er en mann med store visjoner. I det siste har han blant annet sagt at han burde motta en milliard dollar fra Facebook-gründeren Mark Zuckerberg, bli sjefsdesigner for det franske designhuset Hérmes og — ikke minst - bli president i USA. Kanskje er det bare naturlig at musikken hans de siste årene har gjenspeilet nettopp denne voldsomme, noen ganger fullstendig overdrevne stormannsgalskapen. På den forrige platen, «Yeezus», var han rå, nesten uutholdelig intens, både personlig og musikalsk.
Samtidig må man ikke glemme at Kanye West er en av samtidens mest komplekse, interessante karakterer. Kanye betyr sirkus, total galskap og musikalsk genialitet. Å kalle rekken gjesteartister på platen et smørgåsbord, ville vært en enorm underdrivelse. The Weekend, Frank Ocean, Kendrick Lamar, Rihanna og Ty Dolla Sign er med. Her snakker vi så å si alle som har noe å si innen amerikansk R&B og hiphop. Men ironisk nok er «The Life of Pablo» et overraskende nedpå album.
At det å velge favoritter er for vanskelig, er ofte et tegn på at vi har med et sterkt album å gjøre. «FML» med The Weekend er mørk, myk, magisk. Gospelrappen «Ultralight Beam» episk. «Famous», en duett med Rihanna, er motbydelig selvsikker, men også usannsynlig sjarmerende . Kendrick Lamar-tunge «No More Parties In LA» er briljant. Det er rett og slett vanskelig å bli trøtt på det.
Dette er ikke årets «To Pimp A Butterfly» (fjorårets beste plate signert nettopp Kendrick Lamar) — Kanye har ikke den kunstneriske tyngden til å dra et slikt album i land. Men «The Life of Pablo» er nytelse fra begynnelse til slutt.