Nesten to år tok det før Anja Elena Viken endelig var tilbake på scenen etter en alvorlig sykdom. Men fredagens sleppefest på Kvarteret vitnet om at karrieren hennes som musiker er tilbake på sporet.
Dagens utgave av Anja Elena Viken er atskillig mer voksen og moden enn den sinte personen som viste seg fram i Hulen like etter gjennombruddet for tre år siden. Hun er utvilsomt blitt en bedre vokalist og virker stø, trygg og selvsikker på scenen.
Naturlig nok var materialet i all hovedsak hentet fra debutalbumet hennes «Herfra til i morgen» som kom ut i fjor høst. En plate som var nominert til Spellemannsprisen som beste nykommer, men som på grunn av at hun har vært syk først nå ble presentert fra scenen.
Når alt likevel ikke fungerte optimalt denne kvelden skyldes det spesielt to ting. Under første del av konserten hadde det vokale en tendens til å bli overdøvet av musikerne. Dermed var det ofte vanskelig å oppfatte tekstene. Vokalfraseringen hennes gikk til tider også utover diksjonen og gjorde det problematisk å oppfatte budskapet.
Anja Elena Viken er en dyktig melodisnekker, men kanskje enda bedre som tekstforfatter. Det sistnevnte kom dessverre litt i bakleksa på konserten. Nå hjalp det en del at mye av fansen kunne tekstene utenat. Best fungerte det når hun roet det hele ned som på «Gatekredibilitet» presentert med bare diskret pianokomp.
Også en helt ny låt sto på settlisten denne kvelden. — Denne sangen kunne jeg kalt «Grunn til å grine» men den heter altså «Reason To Cry». Anja Elena på engelsk? Litt usikker på om det er noen god ide. Ikke fordi det var noen dårlig låt, men mye av identiteten hennes ligger i tekstene og det brede bergenske gatespråket. Det er blant annet det som til de grader skiller henne fra de fleste andre i den norske popverdenen.
Bandet hun hadde i ryggen var stødig nok. Både Anders Winsents fra Bloody Beach på gitar, bassist Pablo Tellez og trommis Marius Erster Bergesen fra Young Dreams og Martin Vinje bak tangentene kan sitt fag, men ble likevel noe anonyme i lengden. Mye av variasjonen fra platen, takket være et oppfinnsomt lydbilde av produsent Mattias Tellez, forsvant ofte i konsertutgaven.
Noe overraskende kom plutselig den gamle Whitney Houston-svisken «I Will Always Love You». Ingen fare. Det ble med et vers før den naturlige overgangen til gjennombruddslåten «Klæssar deg ned».
Med tanke på at dette var Anja Elena Vikens første konsert på et par år må den sies å være absolutt vellykket. Riktignok ikke uten små feilskjær eller rom for forbedringer, men kvelden etterlot likevel ingen tvil om hun er på rett vei. Og at hun absolutt må regnes med i tiden som kommer.