Det er vanskelig å forstå akkurat hvilke forventninger som er knyttet til Madonna og hennes nye plate «Rebel Heart». Hun har for lengst mistet min oppmerksomhet, rett og slett fordi det er lenge siden hun faktisk har våget mer enn det minste hun må for å holde seg aktuell. Samtidig er det et poeng i at hun gang på gang klarer å introdusere seg selv til en ny generasjon, med hvert album.
Av akkurat den grunn trenger man ikke å ha vært fan siden åttitallet, nittitallet, «Music» (2000) eller «Confessions on a Dance Floor» (2005). Man vet at det er en ny Madonna som dukker opp på hver utgivelse — hun er tross alt verdensmester i å gjenoppfinne seg selv.
Så hva er egentlig premissene for «Rebel Heart»? Hun har fått for vane å hente inn unge, lovende musikere og produsenter til å hjelpe henne med å få på papir og bånd det hun selv har å melde.
I dette tilfellet er det den svenske pophousemusikeren Avicii og DJ/produsent Diplo som har fått æren av å tre inn i manesjen. Begge har vært med på å definere lydbildet en møter på en gjennomsnittlig klubb eller hitlistene, og har mesteparten av sine fans i aldersgruppen 16- 25. Hva har det å si for lyden av Madonna anno 2015?
Veldig mye, viser det seg. Låtene en møter her er grunnleggende ukarismatiske, uten verken reelt musikalsk driv, gode beats eller noe som helst å melde. Det er ganske hult og imponerende lite catchy.
Hvor skal en begynne? Deluxeutgaven av albumet er jo faktisk nitten låter lang. De beste eksemplene dukker opp på det som må være ment som de største kontroversene; «SEX», «Bitch I’m Madonna», «Devil’s Pray» og «Illuminati». Tekstene er banale, fullstendig uten stemme, uten noe å si og aller mest av alt; de finnes ikke provoserende eller engasjerende. Selv ikke raphåp Chance the Rapper klarer å ro i land «Iconic». Heldigvis dukker det opp en og annen powerballade for å redde albumet fra fullstendig kollaps, som «Ghosttown».
Det er pinlig, på samme måte som pappaen din forsøkte å imponere vennene dine på vei til fotballtrening. Den sterke, selvsikre artisten man er vant til å se, har her gitt seg helt hen til noe som ikke føles et fnugg som henne.
Er «Rebel Heart» det ultimate bevis på at Madonna har mistet grepet om poppen?