Det var på mange måter en ny og annerledes utgave av Silja Sol publikum i Hulen fikk oppleve torsdag kveld. Borte var mye av visepunken, og i stedet erstattet av et mer poppete og elektronisk lydbilde. Den nye musikalske retningen vil også sannsynligvis skaffe henne nye fans uten at hun mister noen av de gamle.
Første halvpart av konserten var dedikert til fullstendig nytt materiale. Låter som ble fremført live for aller første gang. Gitaren var lagt på hyllen i dette partiet, som i helhet var viet stoff fra hennes kommende album «Ni liv». Opprinnelig var platen ment å komme før jul, men den er nå utsatt til tidlig på vårparten.
Merkelig nok var det bare halvfullt i Hulen denne kvelden, men det ferske stoffet fikk absolutt respons. Spesielt den nye singelen hennes «Dyrene», som kom ut tidligere i høst, og som allerede har passert 100.000 lyttinger på Spotify. Ellers la vi merke til låten «Omveien». Her lukter det publikums-hit lang vei basert på den umiddelbare begeistringen hos tilhørerne. Nå er det ingen fare for at Silja ender opp som noen tradisjonell EDM-artist. Fremdeles er det hennes underfundige tekster som skinner gjennom og virkelig skiller henne fra dusinvaren som befolker mye av VG-lista. Naivistiske og barnlige hverdagsobservasjoner om mangt og mye, og ikke minst om den problematiske kjærligheten. Eller sjærliheten som hun selv uttaler det. For det går fremdeles på kav bærgensk.
Midtveis gikk resten av bandet av scenen mens Silja endelig fant frem gitaren. «Balansen» og ikke minst «Stemning» vakte virkelig begeistring i salen. Sistnevnte er den tristeste bergenske popsangen fra nyere tid i følge en avisartikkel i BT for en måned siden. Låten er likevel ikke mer deprimerende enn at den sågar ble mottatt med allsang blant publikum. Kveldens mest magiske øyeblikk. Og Silja Sol trenger strengt tatt ikke noe band i ryggen. Hun er en mesterlig og effektiv gitarist.
Kveldens siste halvpart var imidlertid av det mer tradisjonelle slaget med materialet fra hennes to tidligere album «På hjertet» og «Væremeh», og fullt band i ryggen. Det betyr den faste trioen Fredrik Vogsborg på gitar, Linn Frøkedal på bass og Einar Olsson bak trommene. Førstnevnte sto forresten også bak mye av det aller nyeste stoffet.
Det låt likevel en tanke annerledes enn før med de ekstra tangenttonene fra det nye bandmedlemmet Geir Hermansen. Men dette er likevel umiskjennelig Silja Sol som vi har kjent henne de siste par årene.