Sondre Lerche overrasker stadig vekk. En artist som dominerte bergenspoppen på 2000-tallet, og som lett kunne ha fortsatt i samme spor som da, men som velger å ta ting en uventet retning uten å «selge ut». Etter en årrekke i byen som aldri sover, New York, kom det største bruddet med fortiden i form av lekre «Please» i 2014.
Byen som var blitt hans hjem, sammen med menneskene, musikerne og miljøene som omga ham virket å sprøyte inn ny energi, nye tanker og ny lyd. «After The Exorcism» på «Please» ble en av 2014s beste låter, en eksplosiv sak som sprengte rammene for hva vi forventet av ham.
Da vi ifjor fikk innblikk i nye takter i form av singelen «Despite The Night» ble en ting klart - det stopper ikke her. Låten er på mange måter typisk til fingerspissene, men vender opp ned på rytme og sinnstemning på en måte som kjennes uforutsigbar, medrivende, nesten Brian Eno-aktig. Når «I’m Always Watching», Lerches nyeste singel nå slippes, snus nok en gang på hodet.
Og for en låt det er. Det er som om han vekker til livet sine beste åttitallsreferanser, med en synth som er på nippet til å være en blåkopi av New Editions cheesy, men ikoniske «Cool It Now». Det setter en overraskende lettsindig tone for en låt som drives av vanvid og grenseløs forelskelse, med strofen «I’m always watching you, if I can’t be with you» som en slags mast.
På refrenget tenderer Lerche mot Neil Tennant fra Pet Shop Boys, en heldig refranse. Han balanserer hele tiden på knivsegget til pastisj, men redder det med en popsensitivitet som for hver plate blir mer og mer presis. «I’m Always Watching» setter høye forventninger til Lerches neste trekk.