Inne i den lille, nyåpnede bistroen er det hverdagslig og røft. Levende lys, grønne planter og betonghyller gjør rommet uformelt. Bordene er pyntet med glass-pynt, slik mange ville gjort hjemme. Møblene er en blanding av minimalistisk nytt og gammelt med sjel. Veggene er dekorert med kortreist kunst i sterke farger. Det er rett og slett blitt ganske koselig i de gamle lokalene til Scotsman.
Kortreist er et sentralt stikkord for oss, forteller servitøren når hun presenterer den korte menyen. Baren er for eksempel laget av treverk fra Fløyen. Og menyen utformes etter hvilke råvarer som er tilgjengelig, i sesong.
– Akkurat nå har vi fått inn en kveite, i tillegg til det som står på menyen her. Jeg har akkurat to porsjoner igjen, hvis dere har lyst å smake? Den er jättegod, overbeviser hun med et smil.
Mats Karlsen Nordvik er kjøkkensjef på Allmuen, og har tidligere jobbet for Bien. Kanskje er det en av grunnene til at jeg får de samme gode, avslappede vibbene på begge steder. Menyen innbyr i det minste til sammenligning, for her finner du hverdagsretter og tradisjonsmat med en vri, og med en spennende gjennomføring. Her er det noe alle kan spise, i spranget mellom veganretter og biff med bearnaise. Men menyen er kort. Vi begynner med de to forrettene som finnes; Chèvre med beter, og torsketunger.
Få ting er mørere og tydeligere på smak enn torsketunger. Selv etter friteringen er første bit frisk som et skikkelig hav-kyss; bløtt og godt. Smaken av sjø er markant. Men det er fett også. Her kommer det syrlige tilbehøret inn. De syltede grønnsakene harmonerer ut fettet og balanserer retten. Chilidressingen er brent, sterk og bygger en bro mellom det syrlige og salte. Den trengs for å gi retten kropp.
På fatet mitt ligger møre, søte biter av røde og gule beter, flytende på en pute av mild chèvrekrem. Valnøttene har en tynn karamellisering, og sammen med andre bitre undertoner fra grønt garnityr og revet pepperrot, er nøttene med på å gi retten en fyldig spiss. Vinen, en riesling fra Von Winning, passer nesten like godt til denne som til torsketungene.
Gjennom hele måltidet blir vi godt tatt vare på av et svært kompetent team med profesjonelle skjenkere, med erfaring fra både Vinmonopolet og andre barer. Barmester Jo Aanes Rasmussen oser av kunnskap og lidenskap når han forteller oss om flaskene bak baren. Han plasserer en «Drøy martini» på bordet.
En «Drøy martini» skal være litt ny for hver gang. I dag får vi den servert med en frisk vermut med hint av eple og mynte, laget av en marihuanarøykende New Yorker. Slike små historier som tilfører måltidet noe ekstra.
Allmuen serverer kvalitets-drinker i melkeglass, som gir deg et godt grep om glasset. Det er bra, for du vil ikke søle en dråpe.
Hovedretten av grillet okse, bearnaise og syltet løk er en vinner. Kjøttet er mørt og smakfullt med små flak av havsalt. Sprø potetchips bader i en potetmos med nok salt og smør. Det er skikkelig godt, men prisen er svært høy. Da er det godt at det finnes andre alternativ som drar prisnivået ned, som dagens suppe og dagens rett.
Allmuen Bistro er også en bar. Og musikken følger reglene deretter. Høyttalerne pumper ut sløye klassikere som bidrar til at selv de som er på jobb danser lett mellom bordene. Allmuen er rett og slett et feelgood-sted, og folkets alternativ til fine dining.
Restaurantene vurderes individuelt og på bakgrunn av helhetsopplevelsen av service, mat, konsept, pris og atmosfære innenfor sin egen sjanger. Antall hjerter indikerer hvor vellykket opplevelsen var. En særdeles negativ opplevelse vil indikeres av ett hjerte. Seks hjerter viser derimot til en usedvanlig positiv opplevelse over all forventning.