Å drikke fra blomsterpotten høres kanskje ikke så godt ut, men hos Acido er det faktisk det. Saras hage er en cocktail laget med spansk Gin Mare, basilikum, sichuanpepper, pasjonsfrukt, sitron, vanilje og kull. Den svarte skummende overflaten rundt basillikumsbladene ser like lite innbydende ut som jord, men det smaker nydelig. Drinken er frisk med en fyldig smak av vanilje som gir den kropp. Denne drinken må du smake.
Ácido åpnet i slutten av november og er en peruansk restaurant med småretter på menyen. I et nyoppusset, sort, moderne lokale har du full innsikt til både det åpne kjøkkenet og baren.
Lokalet er pulserende plassert midt i inngangen til Oleana på Bergens nye hotell-bulevard. Servitørene er avslappet antrukket i skinnforkler og T-skjorter, en stil som understreker restaurantens uformelle konsept.
Ingen av rettene koster over 115 kr og det anbefales å bestille minimum tre hver for en full middagsopplevelse. Serveringene er laget for å deles. Ácido inviterer til en sosial kveld, med et bredt utvalg cocktailer og et spisekart som anbefaler drinker til rettene.
Etter råd fra servitøren begynner vi måltidet med to typer snacks: Nachos med avokado og chips av søtpotet. Ácido lager nachos fra bunnen av. Maisflakene er sprøstekt, smakfulle og drysset med havsalt. De ligger i en halvsirkel rundt en steinmorter som er fylt med finhakket avokado, koriander, tomater og løk. På toppen ligger et stykke lime som du kan skvise over. Presentasjonen er stilig og leken. Du må selv mose ingrediensene sammen slik du vil ha dem.
Retten er en frisk start med rene smaker, og fungerer vel så bra som snacks til drinker. Søtpotetchipsen passer også som snacks, men ikke nødvendigvis som en del av et måltid. Flakene er sprø, søte og smakfulle, men tross alt bare chips. Den kunne gjerne fått følge av en dipp.
Ceviche er en peruansk salat laget med rå sjømat som tilberedes ved hjelp av syren i sitrussaften. Syren gjør at proteinene stivner og gir kjøttet en konsistens som minner om kokt kjøtt. På menyen finnes det fem ceviche-varianter å velge mellom: En vegetar laget med avokado, mango, tomat, lime og chili, tre med fisk og en variant laget med scampi.
Jeg velger en variant med hvit fisk, den er frisk og syrlig med syltet rødløk, lime og koriander. Tre kuler av søtpotet bidrar med sødme. Cancha, som er et nøttaktig, salt og tørt maissnacks, passer ikke helt inn blant de friske smakene, men de bidrar likevel med variasjon i retten.
Neste kategori på menyen er tiraditos y otro, som ifølge vår ordknappe servitør er en type småretter.
Et kjapt Google-søk viser at tiraditro ikke er helt ulikt ceviche, men kjennetegnes blant annet av at det som regel ikke brukes løk. Rettene beveger seg visstnok også mer mot hva vi kjenner som italiensk carpaccio, eller japanske retter med rå fisk. Retten Salmon Japones viser tydelige japanske trekk. Tynne lakseskiver er varmebehandlet på den ene siden og rå på den andre. En soyabasert saus med sesamfrø ligger rundt dem. På toppen ligger en mangosalsa og hele skiver av jalapeno. Retten er overraskende sterk. Vi får plutselig akutt behov for det manglende vannet.
Sandwich de churro er en dessert laget med et frityrstekt bakverk, rullet i sukker og kanel. Mellom to lag smelter iskremen i hurtig tempo, før den blander seg med en karamellaktig dulce de leche. Retten er søt og lun, med sprø, seig tekstur.
Til å drikke får jeg anbefalt en peruansk kaffecocktail. Drinken mangler fylde i smakene, og for å være ærlig blir det litt vel mange konkurrerende smaker. Det samme skjer i møtet mellom sitronterten og drinken Viking old fashion med brunostvasket akevitt. Drinken er velbalansert, kompleks og søt, lekkert presentert i en trekopp med hank, men smakene drukner i et hav av fyldig sitruskrem. Min anbefaling er å gå rett på kaffen, slik at du kan nyte dessertene for seg selv.
Det er først midtveis i kvelden vi oppdager drikkekonseptet til restauranten. Dette bør servitørene fremheve fra starten av. For selv om ikke alle anbefalingene passer like godt, er dette et kreativt og spennende konsept, som er unikt for Ácido.
Men, selv om restauranten har valgt å fokusere på drinker til maten, blir jeg skuffet over det lille vinutvalget og den svake vinkunnskapen. Restauranten tilbyr kun to røde viner, tre hvite og fire musserende. De er i det minste billige.