Med 15 sitteplasser er lokalet til Take lite. Rommet ligger som en brettet origami-øy i den travleste delen av Galleriet. Inne i båsen er det likevel rolig. Her beskytter varme bambusvegger mot dem som haster forbi.
Klientellet er som ellers på Galleriet. Det sitter to kjærestepar ved siden av oss. Langs benkene venter noen venninner og en liten familie på maten. Take har tilsynelatende tenkt på alle i utformingen av menyen. For her serveres det både musserende sake til de store, og kreative japanske brusflasker til de små.
Matutvalget er omfangsrikt med seks forskjellige misosupper, og seks forskjellige desserter. Mellom dem finnes det et hav av sushi. Det finnes også en stim av forretter. Den friterte kyllingretten Kara age er en av dem. Kyllingbitene serveres med salat, en sterk chilimajones og en mild ingefærsaus.
Restaurant No. 13:
Noen av forrettene egner seg best alene, men noen av dem passer også som tilbehør til sushi-rettene. Wakame-salaten av sjøgress er en av dem. Salaten av tynne grønne strimler er liten, lett og frisk, drysset med sesamfrø. Hakusai kimchi er et annet godt tilbehør for dem som liker at det river litt i smaksløkene. En dose godt krydret syltet kål med gulrot og hvit reddik.
Sashimi av kamskjell og kveite serveres i en stor skål med isbiter i ulike former og størrelser. En treboks er med på å bygge opp kreasjonen i ulike høyder, og sammen med blad, tobiko, reddiker og agurk, transformeres bitene av rå fisk om til en vakker bukett. Nå er det bare soyasausen som mangler. Det tar litt tid før vi får flasken. Men kjøkkensjefen har et våkent blikk på restauranten, og sørger for at servitøren er hos oss det sekundet han ser at vi søker.
Servicen er både vennlig og høflig, og når vi ber om anbefalinger, kommer det flere. Spicy Cowboy Fisherman er en det selges mye av, ifølge servitøren. Denne maki-rullen er fylt med scampi og toppet med tynne biffskiver og sprøstekt, bitter, hvitløk. En av de andre som anbefales er Burning Ocean. En fritert maki med en kjerne fra hele havet. Av laks, tunfisk, kveite, kamskjell og scampi. En drøm for den med beslutningsvegring.
Ny restaurant i Øvregaten:
Det er et høyt tempo i den lille restauranten. Bestillinger skal hentes, og ordrer skal tas. Til å begynne med merkes det knapt. Men et stykke ut i måltidet blir vi sittende og vente med tomme glass.Når dessertene er klare, kommer de i fire runder. Først kulen med macha-iskrem, druer og blåbær. Deretter koppen med macha te, før den friterte isen og en musserende calpico. Calpico er en populær drikke i Japan og har en smak midt mellom syrlig limonade og yoghurt. Det er friskt og nytt. Take har et variert drikkesortiment, men vinutvalget er lite og kunnskapen om det lavt. Teutvalget er bedre og har en høy standard. Men kvalitetsfokuset gjenspeiles ikke på kaffefronten.
China Palace står oppført som eneste aksjonær i Take og drives av forretningsmannen Wing Wah Hui. Han er også inne som aksjonær for Yang Tse Kiang-restaurantene. Hui-familien har stor innflytelse i det asiatiske restaurantmiljøet i Bergen. Og det er spennende at de nå med Take har beveget seg i en ny retning. For Take er i en liga for seg, når det kommer til billig-sushi og ta-med-hjem-mat.
Restaurantene vurderes på bakgrunn av helhetsopplevelsen av service, mat, konsept, pris og atmosfære innenfor sin sjanger. Antall hjerter indikerer hvor vellykket opplevelsen var. Ett hjerte er dårligst, seks hjerter er best.