USA 2015
Regi: Alfonso Gomez-Rejon
Skuespillere: Thomas Mann, RJ Cyler, Olivia Cooke, Nick Offerman, Connie Britton, Molly Shannon, Jon Bernthal, Katherine Hughes
Manus: Jesse Andrews
Musikk: Brian Eno
Tillatt for alle
Tittelens «Me» heter egentlig Greg, og er en sosialt utilpass high school-kid. Earl er hans eneste ordentlige venn, men Greg foretrekker å kalle ham for en kollega. Sammen lager Greg og Earl teite parodier på klassiske filmer. Når mamma tvinger Greg til å besøke Rachel — som har leukemi og altså er «the dying girl» - er tiden inne for å lære en lekse om livet.
«Me and Earl and the Dying Girl» har alt man forventer av en amerikansk indiefilm som har vunnet priser på Sundance-festivalen. Den har de utstudert eksentriske bikarakterene (hippie-foreldre, sære medelever). Den har de like utstudert fiffige fortellergrepene (billig animasjon, en Wolverine-plakat som plutselig begynner å snakke). Og den har den lett ironiske fortellerstemmen (som lover at dette ikke er «en rørende, romantisk historie«).
Det er mye godt å si om filmen, for all del. Foruten at Greg og Earls filmparodier faktisk er morsomme, kan den skilte med både sympatiske hovedrolleinnehavere og en prisverdig vilje til å dykke ned i kreftsykdommens mest smertefulle sider. Desto mer synd er det at alle indieklisjeene virker så distanserende. «Me and Earl and the Dying Girl» blir kokett når den egentlig skal være gripende.