Med jevne mellomrom dukker det opp nye boksefilmer. Utfordringen til samtlige er å bringe noe nytt i ringen. «Southpaw» er ikke noe unntak. Hardtslående, men ikke helt knockout. Derimot slår Jake Gyllenhaal meg rett i bakken. For en prestasjon. Han får meg også til å glemme at historien er full av klisjéfylte karakterer, og at den minner om en krysning av «The Champ» og «Rocky».
Billy Hope (Jake Gyllenhaal) er på toppen av boksekarrieren med mestertittel, fine biler, stort hus og mange «venner». Hans kone Maureen (Rachel McAdams) blir drept og plutselig raser hele luftslottet og alle de såkalte vennene spres med vinden. Han når bunnen, men for ikke å miste datteren Leila (Oona Laurence) for godt, må han kjempe seg tilbake til ringen. Han søker hjelp av treneren Tick (Forest Whitaker), som trente den eneste bokseren som noen gang har vunnet over ham.
Gyllenhaal er ikke den eneste stjerna, Oona Laurence er i en klasse for seg når det gjelder barnestjerner og leverer en hjerteskjærende prestasjon. Selv om det er mye drama og scener som trigger tårekanalene, er det selvsagt også mye boksing, og det er til tider både rått og blodig. Men som sagt, det er skuespillerprestasjonene som gjør denne filmen verdt å se.