Etter den masete «Insidious 2» , har Leigh Whannell — manusforfatter på film nummer én og to, både manusforfatter og regissør her - gjort det eneste riktige: tatt tre skritt tilbake. «Insidious 3» foregår noen år før eneren og i stedet for den hjemsøkte familien Lambert, fokuserer den på mediumet Elise (igjen spilt av milde, bestemoraktige Lin Shaye).
Elise har egentlig trukket seg tilbake, men lar seg overtale til å hjelpe tenåringsjenta Quinn (Disney-barnestjernen Stefanie Scott). Quinn, som nylig mistet moren sin, blir nemlig forfulgt av en uhyggelig, hvesende skikkelse som later til å ville drepe henne.
Alle som har sett de foregående filmene vet hvor vi er på vei. Igjen skal det bli mye mumbo jumbo-snakk om demoner og hvileløse sjeler, igjen skal Elise bli nødt til å ta turen over i det hinsidige. Dessuten blir det en ny omgang med alle spøkelsesfilmklisjeene i boken - uforklarlig banking i veggen og famling i mørke kjellere inkludert - samt mye bruk av heftige lydeffekter.
Selv om «Insidious 3» er bedre enn «Insidious 2» , er den strengt tatt ikke annet enn en gjenfortelling av «Insidious» nummer én. Men du er i det minste ikke nødt til å ha sett eneren og toeren for å se treeren.