«I denne boken vil jeg gå i sporet til det sultne menneske. Jeg vil forsøke å belyse hvordan mat - og mangel på mat - gjennom historien har skapt evolusjonære, samfunnsmessige og individuelle endringer», skriver Andrew P. Kroglund.
Han har blant annet jobbet med matsikkerhet i Utviklingsfondet, og har lest en uhorvelig mengde bøker knyttet til menneskets forhold til ernæring; de fleste av dem listet opp bak i boka.
Temaet er spennende, og mange av de tingene Kroglund forteller er både øyenåpnende og rystende.
Til første kategori hører fortellingen om hvordan jakten på ernæring har gjort oss til det mennesket vi er blitt. Hvordan vi på et tidlig tidspunkt ble kjøttspisere lenge før tennene og innvollene våre var innstilt på det.
Men det som virkelig definerte oss som menneskelige, var at vi begynte å steke maten, og ble «den stekende apen». Stekt mat er betydelig lettere fordøyelig, trenger mindre tygging, og frigjør mer energi som kan brukes av den kraftkrevende hjernen; som begynner å vokse i løpet av 150 000 år parallelt med at tennene våre og innvollene blir mindre.
Det neste store skrittet er når vi utvikler jordbruket for 10.000 år siden (ca. 3500 år siden i Norge). Også det påvirker både kroppene våre og måten sivilisasjonen utvikler seg, påpeker Kroglund.
Til den mer rystende informasjonen hører Kroglunds skildringer av sultens historie. Under det kinesiske Han-dynastiet rundt år 200 f.Kr. skal keiseren ha skrevet ut et dekret som tillot folk å spise eller selge barna sine som kjøtt. Foreldre løste problemet med å utveksle barn, så de slapp å spise sine egne.
Svakheten ved boka er at den gaper for høyt, siterer for mange annenhåndskilder og tidvis får preg av å være en katalog over alt som er skrevet om sult, mat og ernæring.
Sveipet over anoreksi og fedme blir for overfladisk og summarisk. Boka mangler et samlende grep for de mange tusen eksemplene Kroglund ivrer etter å vise fram. Men tankevekkende er den.