Ikke særlig interessant

sauebondens liv cover.jpg
james rebanks bilde.jpg

Boka er slettes ikke kjedelig, men heller ikke særlig interessant.

sauebondens liv cover.jpg

James Rebanks ble født inn i en familie som har drevet med sauer i Lake District i generasjoner.«Sauebondens liv«er hans memoarer. Vi følger ham fra barndom til voksenlivet. Det handler stort sett om hvordan det er på gården og hva de driver med der, fra årstid til årstid. Vi følger livet til de hardføre menneskene og de hardføre dyrene i Lake District, et område i Nord-England som for mange engelskmenn allerede er kjent fra turbøkene til forfatteren Alfred Wainwright og fra barnebokforfatteren Beatrix Potters bevaringsvirke.

james rebanks bilde.jpg

Som norsk leser er det lett å se for seg hvor vått, kaldt og lunefullt været kan være. Men de fleste nordmenn er ikke bønder, og mange kunne nok hatt godt av å lese litt om hvor vanskelig og krevende det er å drive med et av verdens viktigste yrker. Det virker til tider som om dette er meningen bak Rebanks bok, å vise folk flest at det ikke er bare bare å være bonde. Noen ganger sågar altfor tydelig. Boka er full av gjentagelser over hvor mye forfatteren setter pris på landskapet, hvor stor del av livet det utgjør for ham og de andre menneskene rundt ham og hvor viktig det er å være bonde. Setningen «For å si det sånn: Det handlet ikke om liv eller død, — det var mye viktigere enn som så» mister sin betydning når dette er ente gang på nesten tohundre sider at Rebanks vil understreke hvor bra livsvalget hans er.

I tillegg er boka rotete. Hvilke episoder fra livet som kommer inn virker ikke alltid gjennomtenkt, men rent tilfeldig. Fra ingensteds, i et lengre avsnitt om lamming, kommer det plutselig inn et avsnitt om en premievær. Selv om boken stort sett handler om sauer, hører ikke alt uten videre sammen.

Boka er slettes ikke kjedelig, men heller ikke særlig interessant. Hvorfor den har fått så mye internasjonal oppmerksomhet kan man lure på. Kan det tenkes at menneskene har blitt så fjerne fra et liv i naturens vold at det å lese om det blir spennende, nesten som noe mytisk? Jeg tror det sier mer om hvor lite virkelighetsorienterte enkelte bymennesker er enn hvorvidt denne boka er god eller ikke.