«Arkitektens læregutt» er en storslagen roman lagt til 1500-tallets Istanbul. Den unge Jahan ankommer byen sammen med en hvit elefant som han får ansvar for i palasset. Vi følger hans liv som dyrepasser og arkitektlærling. Han ser sultaner komme og gå, han elsker og han hater, alt med Istanbul som rene Aladdin-eventyret som bakteppe. Elif Shafak har skrevet en vakker roman, basert på historiske hendelser fra det osmanske riket og den muslimske kulturarven. Shafak viser på nydelig vis at på tvers av tid, sted og religion, så er kjærlighet og hat, drømmer og fortvilelse universelle temaer.
Fra første side tar forfatteren deg med til et eksotisk rike og fremkaller både smaker og dufter med språket. Dette er en historie om kjærlighet, makt og kunstnerisk frihet. Kontrastene er mange. Fattig møter rik. Øst møter vest. Shafak skriver vakkert og vondt, morsomt og trist, episk og lekent, alltid like elegant.
Den eneste svakheten med denne romanen er begynnelsen. Vi blir tatt rett inn i en dramatisk handling når Jahan er voksen. Deretter følger boka en klassisk kronologi, uten at denne hendelsen blir viet noen plass underveis eller mot slutten. Det er pussig, for i begynnelsen virker dette som en betydningsfull hendelse i Jahans liv.
Likevel ødelegger det ikke leseropplevelsen. Fra vi møter Jahan som liten gutt hjemme i landsbyen sin, til de fargerike beskrivelsene av alle dyrene i menasjeriet, livet i palasset, alle menneskene han møter i Istanbuls gater, og ikke minst, forholdet til Sinan, hoffarkitekten, er du fanget i hans verden. Historien er såpass godt fortalt at man totalt overser grepet i begynnelsen.
Elif Shafak er en av Tyrkias mest leste forfattere, og er oversatt til over 40 språk. Det er lett å forstå, for dette er intet mindre enn en imponerende roman. Dette er absolutt vårens favoritt.