Denne Sjømannskirke-historien er først og fremst en personlig beretning.
«Ikke helt som andre kirker» er omkvedet i Jappe Erichsens erindringsbok om tiden som sjømannsprest, først i New York, deretter i Hamburg og siden i Dubai — alt sammen før han ble en populær og elsket domprost i Kristiansand. I denne boka forteller han sin personlige historie om Sjømannskirken, om de første 14 årene som aktiv prest. Han kom nokså hodestups inn i stillingen som hjelpeprest i Sjømannsmisjonens største stasjon, kirken i New York, og hadde kofferten full av sørlandsk kristendom. Årene i Sjømannskirken ble skjellsettende for den unge teologen fra Menighetsfakultetet, arendalitten Jan Arnold Erichsen, født 1937.
Sjømannsprester er ikke alltid som andre prester, er det nærliggende å hevde, i tråd med denne bokas omkved. Domkirken i Kristiansand har vært forsynt med en nesten utrolig rekke av tidligere sjømannsprester, jeg nevner de jeg som menighetslem i denne kirken har forholdt meg til fra barneår av: Domprostene Gundersen, Thorbjørnsen, Frivold, Erichsen og Myhre. Kanskje er det derfor, med erfaringen fra disse og andre presters tid i domkirken her sør, at jeg ikke syns Sjømannskirken er så forferdelig annerledes enn vår egen domkirke. Om Sjømannskirken sier Jappe Erichsen at den «var en levende, dynamisk og tjenende kirke med plass for alle, en hverdagskirke, en brukskirke», en kirke som er tett på menneskene, til stede i folks hverdag. Sånn synes jeg faktisk også Kristiansand domkirke har vært i mange år, ikke minst fordi Jappe Erichsen og Dag Nordbø var domproster her i noen viktige år.
Mange av de historiene Erichsen forteller om møter mellom prest og sjøfolk er også godt kjent fra prekestoler i Den norske kirke når tidligere sjømannsprester har holdt preken. Det er historiene om møter mellom sjøfolk i livets ramsalte realiteter og prester som må revurdere oppfatninger og lempe på praksiser, fortellinger med lykkelig slutt og noen hverdagstragedier. Boka er en erfaren manns erindringer, ikke preget av kritikk og analyse, men av levd liv og gode minner.