Avdøde Ingrid R. Worning Berglyd fra Mandal skriver nært om krigens angst, om å lengte etter en far — og om hverdagslivet.
Det er familien til Ingrid R. Worning Berglyd som har sørget for å gi ut morens manuskript om krigen i bokform. I et etterord skriver de: En lærdom mamma tok med seg og brukte hele sitt liv var at allianser bygges i fredstid, det gjør også forståelse. Derfor skrev hun denne boken. Det er ikke så mange barnestemmer fra okkupasjonstiden, det er derfor grunn til å ønske denne boka velkommen. Det er en dokumentarisk bok, med utgangspunkt i forfatterens egne barneår under krigen, skrevet som en fortelling. Tonen i boka er lavmælt, varm og nær.
Og det er virkelig en humanist som kommer til syne gjennom denne boka. Fortellerstemmen er Ingrids, fra hun er seks til hun er sju år gammel, det siste året det var krig i Norge. Ingrid er god til å holde på hemmeligheter. Hun skjønner mye, og tolker stemmer og ansiktsuttrykk hos de voksne. Det har hun god grunn til, for moren til Ingrid driver med illegalt arbeid. Det er dramatisk når moren til Ingrid blir tatt av tyskerne og avhørt over natten.
Faren til Ingrid er krigsseiler og frakter våpen og forsyninger mellom USA og England. Et av bokas sterkeste øyeblikk er når Ingrid får se en død tysker. Nå er det noen i Tyskland som blir lei seg, sier moren til Ingrid. Bildet setter seg hos den vesle jenta og forsterker angsten for at faren ikke skal komme hjem. Forfatter Ingrid R. Worning Berglyd skildrer også godt hvordan Ingrid blir venn med en tysk soldat som heter Hans.
Jeg er nok litt usikker på om denne boka treffer den store målgruppen av dagens norske barn. Til det er den — etter dagens målestokk - noe langsom i fortellerstilen. Men med den rette voksne leseren, vil Ingrid og krigen - en barnestemme fra okkupasjonstiden , være interessant for barn i førskolealder og tidlig skolealder. Den kan dessuten vise barn som kommer hit med krigserfaring at det har vært barn med liknende opplevelser også her i landet.