Det amerikanske progressive rockebandet Symphony X har eksistert siden 1994. Mange husker dem kanskje som noe småharry fra ungdomstiden. Det er de kanskje fortsatt, men opp gjennom årene har de gått lenger bort fra den klassiske progressive rock-stilen og mot det tyngre.
Albumet starter pompøst og storslått med en symfonisk «Overture». Deretter glir det over til en hardtslående og heftig imponerende «Nevermore», hvor avanserte gitarriff og progressive rytmer dundrer over anlegget. Det låter helt vilt, og dette virker lovende!Overraskende nok har albumet en underliggende 80-tallssound, og allerede i tittelsporet sniker synthen seg inn. Deretter blomster det for fullt ut i power-balladen «Without You». Det fungerer overraskende bra.
Låten «To Hell and Back» drar oss uheldigvis tilbake til jorden. Dette er tydeligvis låten som er ment å være episk, men som ender opp med å lide under usedvanlig kjedelige vokallinjer. Det er heller ingen interessante tekster selv om albumet har et tema inspirert av Dantes ”Inferno”.
Symphony X viser at de fortsatt har teknikken og de heftige gitarriffene inne. På sitt beste imponerer de mer enn noen sinne.