Amerikanske Miguel er med på å bane vei og pushe grenser for den nye blandingssjangeren med elektronika og R&B, i likhet med Frank Ocean. Han låter rett og slett som dette tiårets svar på Prince på sitt tredje studioalbum. Denne gangen har 29-åringen valgt sex som tema på både godt og vondt. Lydbildet han har skapt er både sexy, spennende og eksperimentelt. Det er komplekst og detaljert og til tider overveldende bra arrangert. Hans svevende melodilinjer er forførende og drar deg inn i hans verden. Låten «FLESH» er muligens årets deiligste låt.
På den andre siden blir vi servert noen mindre imponerende tekster om det veldig oppbrukte temaet. Låten «the Valley» er et skamløst eksempel. Miguel er best når han gjør seg selv sårbar som i låten «what´s normal anyway?», eller tar opp syndeproblemet rundt sex før ekteskap med «…goingtohell».
Sistnevnte er blant de mer rocka og tunge innslagene på albumet, hvor også norske Cashmere Cat har vært med som produsent. Du kan høre hans karakteristiske sound sveve i bakgrunnen.
Miguel imponerer med sitt særpreg og smakfulle lydbilde. Han har sin egen stil og fungerer som et friskt pust i dagens populærmusikk.