Sting liker å overraske, og denne gangen gjør han det med å vende tilbake til rocken etter 13 år. Men klarer den engelske legenden å levere i en sjanger som omtales å være død?
Albumet åpner med singelen «I Can´t Stop Thinking About You» - en helt enkel og streit rockelåt som gir flashback fra The Police sin største hit «Every Breath You Take». Heldigvis tar det ikke lang tid før han vender inn på andre retninger. Sting har en forkjærlighet for skjeve taktarter - noe som allerede kommer til sin rett under tredje låt «Down, Down, Down».
Den skikkelige rocke-stemningen kommer derimot ikke før under albumets beste låt «Petrol Head». Her får han endelig opp tempo og som lytter blir man revet med til lyden av fuzz-gitar, hissige cymbaler og melodilinjer så lyse at stemmen til Sting nærmest brister.
De tekstlige temaene han tar opp er alt fra egne opplevelser ved de mørke sidene av det å være verdenskjent til flyktningkrisen og Syria. Sistnevnte er pakket inn i den arabiskinfluerte balladen «Inshallah».
Selv om Sting tilfører musikken sin noen utradisjonelle vendinger, så blir «57TH & 9TH» litt for kjedelig. Albumet når aldri noen store høydepunkter og musikken mangler både glød og energi.