Motorpsycho er bandet som gjør alt riktig. Samtidig som de forvalter den 25 år lange historien sin på forbilledlig vis — med bøker, utstillinger, nyutgivelser, konsertfremføringer av klassiske album og alt hva det nå er - fortsetter de ufortrødent å pushe sine musikalske grenser. «Here Be Monsters» begynte, av alle ting, sitt liv som bestillingsverk til Norsk Teknisk Museums 100-årsjubileum.Albumet er bygget opp rundt tre langstrakte, monolittiske konstruksjoner av noen låter. «Lacuna/Sunrise» har lengselsfulle melodilinjer, atmosfæriske instrumentalpartier og damekor. Den kunne kort sagt ha vært en glemt Pink Floyd-perle. «I.M.S.» er hurtigere, hissigere og mye mer intens. Det er her powertrioen Sæther, Ryan og Kapstad - som for første gang på lenge ikke benytter seg av forsterkninger - kommer tydeligst til sin rett. Platens høydepunkt heter likevel «Big Black Dog».
Den bruker snaut 18 minutter på å skrive seg inn blant de beste, mest besettende av dette bandets etter hvert mange mastodontlåter. Og den gjør det uten å minne særlig om noen av dem. «Big Black Dog» høres bare ut som helt ny, helt klassisk Motorpsycho.
P.S. Spør ikke meg hva noe av dette har med Teknisk Museum å gjøre!