Sammensmeltningen av kraftfull rock, energisk punk og fengende popmelodier har gjort Oslo Ess til en publikumsfavoritt i Norge. På deres tredje album kjører de på i kjent stil, men hvor lenge skal dette være interessant nok?
Produksjonen på plata har blitt mer polert enn tidligere og i ny og ne byr de på forfriskende sjangerfusjoner. På den dynamiske låten «Her Er Jeg» har en blåserekke fått sentral plass i lydbildet og orgelet er på plass når OnklP gjester på sangen «Trøbbel».De har til og med gjort plass til en ballade ved navn «Akilles» som bryter opp med cello. Men akilleshælen til Oslo Ess er tekstene og melodiene. Det blir fort banalt og i overkant forutsigbart da det folkelige uttrykket går på bekostning av det som gjør musikken interessant.
«Konge Uten Ei Krone» er på mange måter et festalbum. Tempoet er høyt, energien er på topp og låtene er over før man vet ordet av det. Problemet er at det høres mer festlig ut for bandet enn for lytteren, og etter noen gjennomlyttinger er det fortsatt ingen låter som utpeker seg noe spesielt. På den andre siden kommer låtene definitivt til å skape liv når Oslo Ess entrer scenen på Østsia i mars.