J. Cole har alltid vært politisk engasjert. Nå bruker den amerikanske hip hop-artisten sitt fjerde album til å sette søkelys på de sosialpolitiske problemene i landet.
Dette er ikke første gang han bruker musikk til å ytre sine meninger. Bare en uke etter at 18-åringen Michael Brown ble skutt ned av politiet i Ferguson i 2014 ga han ut låten «Be Free» som sin reaksjon på hendelsen. To år etter er temaet det samme. Rasisme og stigmatisering som fortsatt preger hverdagen til så mange. I låten «Neighbors» forteller han om naboene i et hvitt nabolag som sendte politiet på døra hans fordi de trodde han solgte dop. Dessverre er ikke alle historiene til J. Cole like dype, og oppfølger-låten «Folding Clothes» er latterlig banal med dårlige nødrim – er det virkelig nødvendig å lage en låt om å brette klær.
Akkompagnementet går fra å være nydelig, vakkert og perfekt samplet til å være standard og noe kjedelig. Et av prakteksemplene kommer allerede på åpningslåten «For Whom The Bell Tolls» hvor elektroniske samples er fusjonert med elegant jazz.
J. Cole har et bra fundament for albumet, men svikter i gjennomføringen. Verken historien han prøver å fortelle eller musikken flyter skikkelig her.