Rullende blast beats, hissige gitarriff og dyster growling dundrer gjennom lokalet. Enslaved feiret seg selv på Østsia denne første dagen i desember.
Enslaved har gjennom 25 år befestet sin posisjon som et av de viktigste bandene innen norsk metal. De har nærmest klippekort på spellemannprisen og er et band som har klart å fornye seg selv gjennom jevnlige albumutgivelser med høy kvalitet. De er stadig på turné, og det er ikke lenge siden de gjestet Kristiansand sist – kanskje det er derfor publikumsantallet er noe labert denne kvelden.
Bandet kjører på fra start med låten "Roots of the Mountain", før de tar oss ti år tilbake i tid med "Ruun". Naturlig nok byr de på et massivt lydbilde med mange detaljer. De er samspilte og beveger seg fint gjennom taktskifter og overganger, men dessverre drukner clean-vokalen til Herbrand Larsen litt i mengden.
Låten "Building With Fire" trekker oss tilbake til nyere tid og deres mer progressive stil. Det er tydelig at vi får servert smakebiter fra et vidt spekter av diskografien denne kvelden når de deretter drar frem låten "Fenris" fra 1994. Forandringen i deres musikalske uttrykk opp gjennom årene blir med det svært tydelig og gir konserten en god variasjon.
Det er dedikerte fans i salen. Alle lytter nøye etter og følger bandets bevegelser slavisk, men det er lite energi. Bassist og vokalist Gruthle Kjellson må til og med be folk prate mer slik at det ikke er så stille mellom låtene - et luksusproblem for mange. Selv er han uhøytidelig og flink til å kommunisere med publikum på en avslappet måte. Bandmedlemmene tar seg tid til å fleipe med hverandre og fortelle noen småvitser underveis.
De avslutter konserten med "One Thousand Years of Rain" og "Allfáðr Oðinn", noe som gjør deres mimre-repertoar komplett. Enslaved gjør en god konsert men det blir aldri skikkelig fest-stemning denne kvelden. Forventningene var nok litt høye denne gangen og ble dessverre ikke helt tilfredsstilt.