76 år gamle Al Jarreau er kjent for å være en brobygger mellom pop og jazz. Han er den eneste i verden som har vunnet Grammy-pris i tre ulike kategorier – jazz, pop og R&B.
Denne kvelden består repertoaret først og fremst av verk fra jazzlegenden Duke Ellington, omarrangert til Jarreau sin egen stil - på både godt og vondt. Han sparer derimot ikke på noe, og for anledningen har han med tyske NDR Bigband - Norddeutsche Rundfunks Big Bang på hele 18 stykker inkludert dirigent.
Jarreau er spesielt glad i scatting, og kjører på allerede under tredje låt "Dukes Place" med en scattesolo hvor han også får med publikum. Det er ikke noe å legge skjul på at stemmen til Jarreau ikke er slik den en gang var, men det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av den energiske musikeren. Selv om helsen hans gjør at han må sitte under hele konserten, så merker man at det er vanskelig for han å sitte rolig - dette gjelder også flere i publikum, for til tider svinger det godt av storbandet.
I løpet av konserten ble det gitt mye rom for soloer, og flere av musikerne i NDR Bigbang får mulighet til å briljere på diverse instrument. Under klassikeren "Take The A Train" blir det til og med en barytonsaksofon-solo. Settlisten går fra ballader som "Sophisticated Lady" til svingende blues med tilhørende gitarsolo.
Konserten avsluttes med klassikeren "Satin Doll" med et eksotisk arrangement før ekstranummer med blant annet Dave Brubeck-medley med kjente "Take Five" og ”Blue Rondo a Turk”.
Sanggleden oser av Al Jarreau. Han storkoser seg på scenen og forteller morsomme historier. Han er langt over pensjonsalderen og har sikkert økonomi til å leve de late dager, men denne mannen hører hjemme på scenen. Det er inspirerende å oppleve et slikt menneske, og sammen med god musikk og godt akkompagnement fikk vi en helt spesiell opplevelse denne kvelden.