Thom Hell er en hardtarbeidende musiker som har gitt ut syv album og vunnet flere Spellemannspriser. I tillegg til sin solokarriere har han jobbet sammen med artister som Minor Majority, Bertine Zetlitz og Big Bang, for å nevne noen.
– Velkommen til en time med trist musikk, sier Thom Hell etter å ha startet konserten med låten "Happy Rabbit" fra hans helt ferske albumet med samme navn.
Deretter lover han å ta oss med til de mer ukjente låtene - de han liker best selv.
I kveld står han alene på scenen med kassegitar og flygel som akkompagnement. Han behersker begge instrument godt, og pop-stemmen hans smyger seg perfekt gjennom melodienes krumspring. Han har stålkontroll, så her er det bare å lene seg tilbake og nyte en rolig fredagskveld.
På repertoaret er låter som "Missing Home", "Killing Me" og "Around", hvor sistnevnte er dedikert til et spesielt par som befinner seg blant publikum.
Han har allerede opprettet en god dialog med forsamlingen og selv om sangen ofte er av det triste slaget, er det latter og god stemning i pausene.
Vi fikk også servert flere godt kjente låter med "Don't Let Me Go", hvor han elegant går over til Beatles sin "Blackbird". Deretter følger han opp med John Lennon sin låt "Working Class Hero" som en forfriskende variasjon i repertoaret.
Thom Hell har også arrangert en fin, lengre versjon av låten "Love Is Easy" og fremfører hans mest kjente "Over You" før han plutselig inviterer Marthe Wulff opp på scenen. Sammen synger de "So You're Leaving".
Kvelden avsluttes med musikallåten "Maybe" og hans egen musikal-lignende låt "Don't Leave Me Heather".
Når man gjør en solokonsert er det begrenset hvor mye variasjon man kan gjøre uten å "ta en Bernhoft". De dynamiske høydepunktene uteblir og det samme gjør de store kontrastene. Thom Hell løser det godt med å variere mellom piano og gitar, men fortsatt er det noe som mangler.