NYTTÅRSKONSERT
Kristiansand Symfoniorkester
Dirigent: Giordano Bellincampi
Konferansier: Ingrid Bjørnov
Kilden, konsertsalen fredag og lørdag, torsdag Arendal kulturhus
Det vanskeligste med gode, gamle og lange tradisjoner er å bryte dem. Etter 15 år med nyttårskonserter ledet av Terje Boye Hansen, er i år tiden kommet for å slippe til orkesterets faste dirigent Giordano Bellincampi, hvis navn altså utmerket lar seg synge som tekst til melodien «Ingen er så trygg i fare» — hvilket gjøres.
En inngrodd tradisjon med de kristiandsandske nyttårskonserter har vært et pedagogisk, eller oppdragende element. Det fremstod alltid på den måten at første avdeling av konserten var viet ikke helt selvsagte musikkstykker, til og med nokså ukjent musikk noen ganger, mens andre halvdel bestod av de mest kjente wienervalser og operettemelodier, de vi gjerne nynner med på mer eller mindre diskret. Og så alltid Champagnegalopp av Lumbye til slutt.
Dette pedagogiske element henger tydeligvis med videre. Festouverture av Sjostakovitsj, Jacques Iberts Parade og Finale fra Divertissement, Brittens Matinées Musicales – feiende flott musikk alt sammen, men slett ikke selvsagt og ikke så velkjent. Heldigvis fikk vi også Keiservalsen, en symfonisk dans av Grieg og Verdis storslåtte og småskumle ouverture til Skjebnens makt.
Mer enn halvparten av konsertens numre stod Ingrid Bjørnov for. Innledningen om «ouvertureprinsippene» var henrivende, likeså hennes elegante lek med Bachs C-dur-preludium og blant annet A Whiter Shade of Pale. Etter pause kom «Hvem sitter hvor og hvorfor?» - en liten leksjon i orkesterets oppbygning, altså solid forankret i den pedagogiske tradisjon. «Inkassovarsel» nærmer seg farlig en slags yrkesmusikerens syting over skatter og avgifter, mens baklengsspillingen av Grieg-låter for meg ble kjedelig.
En liten klaverkonsert bygget over «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» var morsom og elegant. Gurgleversjonen av «O mio babbino caro» kunne jeg vært foruten. Men så er jeg jo så finkulturell av meg at jeg slett ikke kan skrive drit i pedagogikken og oppdragelsen. Gi oss heller en skikkelig musikkfest! Selv om jeg har lyst til det. Og takk og pris – vi fikk Champagnegalopp til slutt.