Beth Hart debuterte i 1996 med The Beth Hart Band og albumet "Immortal". Senere fikk hun sitt store gjennombrudd med låten "LA Song (Out of This Town)". Tidligere i år gav hun ut albumet "Better Than Home", og nå er hun på besøk i Norge og Canal Street.
Første låt ut er "I'll Take Care Of You", og allerede her får vi noen minneverdige gitarsoloer. Med seg på scenen har hun fult band, og selv spiller hun både piano og gitar. Deretter settes konserten i høygir med "Can't Let Go". Rockefoten til flesteparten varmes opp. Det samme gjør stemmen når hun setter igang med call and response. Hart vet hvordan hun skal få liv i fansen.
Sangeren fra Los Angeles blir sammenlignet med blant annet Janis Joplin og Joan Armatrading. Hun har stålkontroll på den kraftfulle stemmen gjennom hele konserten og fremfører sine sanger om blant annet rusmisbruk og tapt kjærlighet med en inderlig innlevelse. Et liv med rus har satt sine spor. Nå er hun rusfri, og så streng at backstage angivelig er helt strippet for alkohol.
Det er det derimot ikke fremfor scenen. Klokken begynner å nærme seg halv elleve, og både alkohol-nivået og prate-volum er høyt. Sistnevnte er ekstremt. Hennes rolige låter som "If I Tell You I Love You" drukner i praten. Her er det ingen rom for ballader.
Med røyken i munnviken på gitaristene Jon Nochols og P.J. Barth spiller de "Thru The Window Of My Mind". Deretter setter de seg ned for å fremføre "The Ugliest House On The Block". Stemningen er tydelig avslappet på scenen, noen som gjør at konserten går inn i en litt kjedelig periode hvor hun selv glemmer grooven på neste låt og gitaren blir sur.
Mot slutten skrus energinivået opp igjen og stemningen stiger. Beth Hart og bandet gjør en god jobb i kveld med et til tider eksplosivt show. Synd at publikum selv ødela for de fine, rolige øyeblikkene.