**Når: Torsdag kveld
Publikum: ca. 450**
Ole Paus er en av vårt lands kjæreste artister. Han har holdt på med visesang siden 70-tallet som en viktig person innen visebølgen i Norge. Nå har han rukket å bli 68 år gammel, men lever fortsatt turnélivet.
Konserten starter med den svært så populære «Mitt Lille Land». Paus blir nydelig akkompagnert av sine faste medmusikere Håkon Iversen på bass og Børge Petersen Øverleir på gitar.
Ole Paus er ingen sangfugl. Han har en hes stemme med svært begrenset toneleie, og snakker mer enn han synger. Derfor kan det virke svært spesielt at han har hatt stemmen som sitt levebrød i så mange år.
På den andre siden er det ikke rart i det hele tatt. I Paus' låter er det teksten som er viktigst, og disse formidler han særdeles godt. Dette er han selv fullstendig klar over, og tar opp temaet med stor selvironi. Han forklarer også grunnen til hvorfor han selv aldri er å se på julekonsertene. «Jeg orker ikke å være den styggeste stemmen i hele kirken», forteller han før han fremfører «O, Helga Natt» på norsk i skikkelig Ole Paus-stil.
Både under og mellom sangene kommer Paus med samfunns-refsende og satiriske utsagn, samt tekster med et smil om munnen. Det smitter lett av på publikum som følger godt med. Av Paus' skillingsviser fikk vi blant annet «Balladen om Sylvia Rafael og Herr Anaeus Schodt» og folkefavoritten «I en sofa fra Ikea».
Repertoaret er variert og går fra de rolige til de raskere låtene. Fra de melankolske, til hans morsomme revy-låter, som blant annet «Sangen om Carl Ivar». Sistnevnte får latteren til å runge gjennom Ravnedalen. Det samme gjør den vittige skildringen av Norges rikeste i låten «Fjols nr. 1-5».
Det er få som klarer å holde på publikums interesse så god som Ole Paus. Han klarer å skape en hjemmekoselig stemning med varm latter og gode historier.