**_Motorpsycho
Hvor: Måkeskrik
Når: Lørdag kveld_**
Motorpsycho avsluttet årets Måkeskrik med en psykedelisk, musikalsk reise som fengslet publikum.
Bandet fra Trondheim har holdt på i hele 26 år og vunnet flere priser. Gjennom tiden har de utforsket nye stilarter ved å hele tiden fornye seg selv og eksperimentere med forskjellige sjangre.
Kvelden starter med en lang og dynamisk oppadgående intro til låten "Year Zero". Selv om versene er lavmælte, fungerer det godt til kveldens publikum som følger interessert med.
Stemmen til gitarist Hans Magnus “Snah“ Ryan er til tider vaklende og han kommer ikke opp i høydene. Bassist Bent Sæter sliter også når han tar over hovedvokalen på låten "The Nerve Tattoo" hvor det låter veldig surt, men det er heller ikke det viktigste i denne sammenhengen. Selv om progrock er en stor del av musikken til bandet, er de ikke vokal-sentrerte slik som for eksempel Yes. Deres punka edge gir dem en fordel.
Også i dag er det problemer med lyden. "Kan jeg få litt mindre bøttelyd i mikrofonen?", spørr Sæter. Etter kort tid blir det tilsynelatende fikset, men lyden er fortsatt ikke helt perfekt.
På scenen er Motorpsycho mer eller mindre i sin egen verden og ser mest ned på instrumentet eller på hverandre. De kjører på inn i det Sæter kaller "noe stort og mørkt no" med tunge "Hell" og sine flere deler som til slutt ender i "Throgh the Veil".
De tre groover skikkelig på sine respektive instrumenter og gir alt. De er samspilte og treffer perfekt på støt og inn i overganger. Kenneth Knapstad imponerer spesielt med sitt heftige og hardtslående trommespill.
Motorpsycho er kjent for å holde lange konserter, og i kveld var intet unntak. Etter allsang på "All Is Loneliness" avslutter de etter 1,5 timer.
Som lytter er du overlatt til deg selv med en stående invitasjon til å bli med i deres musikalske verden gjennom å lukke øyne og la deg selv rive med. De klarer å skape dette magiske øyeblikket flere ganger i løpet av konserten, men det er også de gangene hvor partiene blir litt for langtekkelige og publikum mister konsentrasjonen. Motorpsycho forlanger kanskje litt for mye av et stående festivalpublikum.