For fjerde gang inviterte Kilden og Kristiansand Symfoniorkester til Festkonsert på 17. mai. Det ser ut som denne konserten har funnet sin form, og både arrangører og publikum er åpenbart fornøyde. Konserten åpnet med «Velkomne med æra» av Geirr Tveitt. Deretter fulgte tre stykker fra Griegs andre Peer Gynt-suite, stykker som ikke hører til de mest spilte. I en festkonsert er Ingrids klage noe så inni granskauen trist. Da passer Peer Gynts hjemkomst bedre, med de hissende påminnelser om Peers kamp i bølgene på vei hjem, og så glir den umerkelig over i den vemodig-vakre Solveigs sang — som alle kan.
En aldri så liten «verdenspremiere» var det da Seniorkoret Kilden Sølvstrupene sammen med orkesteret fremførte «Menuett i blomsterenga» av Ragnar Alrek i Jon Klevelands arrangement. En vakker liten menuett-melodi, med en tekst som ikke kom tydelig fram i korets fremførelse. Kleveland står også bak arrangementet til allsang-potpurriet som omfatter «Norge i rødt, hvitt og blått», «Vi ere en nasjon vi med», «Fola, fola Blakken», «Den fyrste song» og «Sønner av Norge». Alt sammen er flott arrangert, og om noen synes det ligger i høyeste laget, så er det jo bare å ta seg sammen, for til slutt kom «Ja, vi elsker» i Nordraaks versjon, og han har jammenmeg ikke tenkt at folk skal få ligge å fomle nede i bass-leiet.
Johan Halvorsens Norsk Rapsodi nr. 1 er et feiende flott verk, og skaper mye mer festivitas enn de første numrene i programmet. Og før vi fikk avslutte med fulltonende allsang i «Ja, vi elsker», fikk vi Valdres-marsj av Johannes Hanssen, en fulltreffer i enhver festlig anledning.
Det vel fjerde gang jeg anmelder denne konserten, og særlig i fjor tillot jeg meg å mene at programmet nok kunne vært krydret med noe litt mer utfordrende musikk. Men så registrerer man jo at salen er temmelig fullsatt, så kan hende er dette en av de gangene man virkelig skal kjøre i vante spor. Hans-Christian Vadseth er en ypperlig konferansier som balanserer fint mellom humor og saklighet. Selv synes jeg 55 minutter er i korteste laget. Man kunne godt legge på ett kvarter.