I første film (Dødens labyrint) handlet det om en gjeng unge gutter som bodde på en lysning omsluttet av høye murer på alle kanter. Ingen husket hvordan de var kommet dit.
Ved at helten Thomas (Dylan O’Brien) utfordret det bestående samfunnets regler og normer, skar opplegget seg. Og filmen fikk selvfølgelig klare likhetstrekk med ungdomsopprøret i "The Hunger games"-filmene.
Ut av labyrinten
Nå, i "Ildprøven", lykkes det guttegjengen, men også en jente å rømme fra labyrinten der tyrannen Ond regjerer, godt hjulpet av den sleske Janson (utmerket tolket av Aidan Gillen). Friheten fører imidlertid til nye, skrekkelige prøvelser i den ødelagte og utbrente landskapet Svimark. Ikke minst skremmer møtet med alskens skikkelser som er rammet av en smittsom, oppsvulmende sykdom. Zombie-innslag
For den som savner zombie-filmer, er dette trolig et perfekt gjensyn da gjentatte scener består i at våre helter må unngå å bli angrepet av smittede monstre.
Selv synes jeg nok zombiene virker litt som fyll for å hale ut tiden i en story som gradvis går på tomgang. Da har jeg mer sans for de spektakulære rømningsscenene i sammenraste ruiner, disse er skikkelig godt laget.
The Maze Runner-filmene (det kommer ganske sikkert en tredje) er mest interessante for ungdom som er blitt hekta på science-fiction-trilogien til James Dashner. Men så medrivende som "The Hunger Games" blir serien aldri.