Vi fatter lite av hva som foregår inni ustabile menneskesinn. Derfor kan det gi viktig innsikt hvis personer med psykisk sykdom får formidle noe av det de opplever og føler.
Hvordan det er å være psykotisk og høre kommanderende stemmer inni hodet, ble levende skildret av forfatter Beate Grimsrud i romanen "En dåre fri" for noen år siden. Den skaffet henne Nordisk råds litteraturpris i 2011. Videodagbok
Nå er det Ida Storm fra Tvedestrand som ved hjelp av en videodagbok forteller om sitt mangeårige liv som selvskader. Tidlig i filmen forteller hun at hun har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Opptakene er fra psykiatriske avdelinger og boliger, gjennom nedturer da hun vurderer å ta sitt liv, men også oppturer da hun finner stor glede i naturopplevelser, særlig ved havet.
Regissør August B. Hanssen har, godt hjulpet av klipper Erik Andersson, satt sammen Idas opptak fra slutten av tenårene (2006) og til hun er rundt 26 år (2013). Særlig vondt er det å se arrene på hals, armer og legger etter at hun har skåret seg med kniv, et grelt uttrykk for hvordan et innvendig kaos straffer egen kropp.
Uklare premisser
Men det som gjør "Idas dagbok" så vanskelig å vurdere, er uklarheten rundt Hanssens dokumentariske metode. Enkelte scener har hans egen fotograf tatt opp, men det er uklart hvilke. Andre spørsmål som reiser seg, er: Under hvilke forutsetninger fikk Ida utlevert et kamera? Hvordan påvirker det hennes utsagn at hun vet at hun er med i dokumentarprosjekt?
Dermed blir det vrient å vite om helheten vi får se, er en subjektiv rapport fra et ustabilt sinn, eller tilrettelagt av regissøren og hans dyktige klipper.