Den erfarne skuespilleren Joel Edgerton viser at han har et godt grep om filmatiske virkemidler når han nå debuterer som regissør og manusforfatter.
"The Gift" er en thriller som langsomt bygger opp et ubehag hos seeren. Hvem er nå denne highschool-klassekameraten fra 25 år tilbake i tid, han som en dag uventet pirker Simon på skulderen og vil gjenoppta kontakten? Hvorfor dukker han stadig opp på dagtid hos den hjemmeværende kona, Robyn, med gaver og hjelpsomhet?
Allerede i første møte med Gordo (spilt av Edgerton selv) aner vi at ekteparet invaderes av en person med skjulte motiver. Men hvilke?
Nå faller Edgerton aldri for fristelsen til å trå over i skrekkfilmen, men holder seg nennsomt i et Hitchcock-beslektet landskap der målet er å utforske dystre psykologiske krefter i menneskesinnet. Her er Illevarslende musikk, mørke korridorer og spenningsfylt stillhet som plutselig avbrytes av en ritsjende lyd eller heftig hundeglam slik at du skvetter i stolen. Naken-kvinne-i-dusjen-scener minner om Hitchcocks "Psycho", dog uten å etterligne volden fra den.
"The Gift" er blitt et intenst kammerspill der Rebecca Hall er glimrende som den intetanende Robyn. James Batesman med sin komikerbakgrunn fungerer som stadig mindre troverdig ektemann og Edgerton lister seg rundt som en duknakket, men listig hevner.
Filmen gir assosiasjoner til svenske Anna Odells "Gjenforeningen" der et mobbeoffer forsøker å konfrontere mobberne fra ungdommen. Edgertons Gordo-figur er langt mer utspekulert, og noen handlinger er ikke helt troverdige.
Etterpå grubler jeg på om offeret virkelig vil bli lykkelig av å straffe synderen med øye-for-øye, tann-for-tann-hevn.