Barnefantasyromanen "Kikis budservice" var en knallsuksess da den ble lansert i 1985. Animasjonsfilmen basert på boken, regissert av Hayao Miyazaki, kom i 1989, og bidro til skikkelige Kiki-feber i hjemlandet Japan. Siden har forfatteren Eiko Kadono skrevet fire bøker til om heksen Kiki og hennes svarte katt Jiji.
Animasjonsfilmen ble satt opp på kino i Norge med norsk tale først i 2007. Og nå er tiden kommet for en "skikkelig" film om den 13 år gamle heksen som må reise ut i verden og klare seg selv i et helt år, som et ledd i sin hekseutdanning. Dubbet til norsk denne gangen også.
Innledningen er en visuell og spenningsskapende åpenbaring: I eksotiske, fargesprakende omgivelser blir vi introdusert til heksekulturen i den lille fjellbyen. Kikis mor lager brygg som hjelper mot det meste. Men alt Kiki kan er å fly på sopelime. Tradisjonen tro må hun dra ut på en heksedannelsesreise ved første fullmåne etter 13-årsdagen. Sammen med Jiji finner hun havn i en stor by ved havet. Og selvsagt vekker hun oppsikt der hun kommer flygende på en sopelime med sin svarte katt og i svart kappe. Tenk, hekser fins!
Men så mister filmen retningen. Plutselig er det så mye Kiki skal sette seg inn i, og lite og ingenting har med hekseri å gjøre. Siden hun bare kan fly på sopelime, er det naturlig å starte budservice. Men resten av hekseutdanningen da?
Først mot slutten, for sent, kommer dramaet og lærdommen. Alt imellom blir pludrete og retningsløs idyll. For også å gjøre seg lekker for de aller minste kinogjengerne? Uansett: for dem som har besøkt trollmannskolen Galtvort blir dette for smått, for kjedelig og gammelmodig.