Ett lite øyeblikk i livet. Du har to valg: gå videre eller stanse. Du velger feil. Dominoeffekten er katastrofal. Hva gjør du?
Bokseren Billy Hope (Jake Gyllenhaal) har 43 seire på rad, og er den suverene verdensmesteren i lett tungvektsboksing. Barnehjemsbarnet er blitt en søkkrik kjendis med palasshus, han har en støttende og kjærlig kone i Maureen (Rachel McAdams), han forguder sin datter og er omgitt av gode venner. Etter nok en tittelkampseier trenger Billy bare å plastre sine kutt, signere nye kontrakter, velge motstander til neste kamp og høste alt som er sådd.
Fallet som rammer er så dypt at Billy mister absolutt alt: familien, karrieren, pengene, vennene. Men et møte med den lurvete, alkoholiserte boksetreneren Tick Willis (Forest Whitaker) tenner en ørliten lysgnist i Billy når alt er svart.
Kurt Sutter, mannen bak tv-serien "Sons of anarchy" har skrevet manuset til "Southpaw". I tillegg til å gi en glitrende og sterk skildring av et skadet menneskes kamp mot skyld og og fortapelse, har han sammen med regissør Antoine Fugua lyktes i å lage et totalt medrivende, underholdende og uforutsigbart drama.
Men til slutt kommer filmen selv til et punkt der en må velge mellom flere mulige veier videre. Og her velges det for trygt og lettvint. Altså feil.
Jake Gyllenhaal har spilt flere bemerkelsesverdige roller i det siste, for eksempel den uforglemmelige sosiopatfotografen i "Nighcrawler". Rollen som Billy Hope er kanskje hans beste noensinne, og her lukter det Oscar-nominasjon lang vei. Både på grunn av den kroppslige og boksetekniske forvandlingen han har gjennomgått for rollen, Akademiet elsker jo sånt, men også for dybden og følelsesregisteret han gir den hardt prøvde bokseren.