Om du likte musikken hennes eller ei: Amy Winehouse var hun med den blåsvarte høysåta og eyelineren som alltid var i mediene for nok en gang å ha vist seg skandaløst ruset. Hun med landeplagen "Rehab". Da hun døde av alkoholforgiftning 23. juli 2011, 27 år gammel, druknet nyheten i det som skjedde på Utøya dagen før. Ikke var dødsfallet så uventet, heller.
Dokumentaren om hennes liv, karriere og død er laget av Asif Kapadia, som også er mannen bak den enestående "Senna" (2010) om den brasilianske formel 1-legenden. Fellestrekkene mellom de to objektene er flere: de var ekstraordinære talenter som levde på grensen, og de rørte begge mange mens de levde. Så gikk de litt i glemmeboken, før Kapadias dokumentarer om dem ikke bare minner oss på hvem de var og hva de sto for, men også går under huden på subjektene gjennom både offentlig og privat bildemateriale. I "Amy" hører vi både fra subjektet selv og hennes nærmeste venner, elskere og familie. Fortalt med respekt og kjærlighet, og med fakta og følelser i perfekt harmoni.
Til tross for sin opprinnelige lidenskap for jazz: i sitt korte liv i offentligheten rakk Amy Winehouse å oppleve både de beste og de verste sidene av rockestjernelivet. Konstant forfulgt av paparazzi, og omgitt av folk som ikke alltid var til å stole på.
Tekstene til hennes mest kjente låter får en ny, hjerteskjærende mening etter hvert som Amys sårbarhet og relasjonsutfordringer pensles ut: varsomt, troverdig og vondt. Selv om vi vet hvordan det går til slutt, er Amy-historien, slik Kapadia forteller den, sitrende som en thriller. Men det skyldes aller mest Amy selv, med sin karismatiske tilstedeværelse og mangefasetterte personlighet.
Så herlig tross alt, at denne enestående kvinnens tragiske liv har gitt oss denne fabelaktige dokumentaren som minnesmerke.