"Alle" vet at den sosialt klønete nerden sliter på high school. Men det er ikke bare-bare å være den kule, vakre jenta som alle er opptatt av heller, ifølge tenåringsangstfilmen "Paper Towns".
Filmen er basert på en roman av John Green, som også skrev kreft-tårepersen "The fault in our stars", fjorårets store ungdomsfilmsuksess. "Paper Towns" har ikke den samme tåreflommende effekten, og er en god stund bare nok et high school-drama om nerdene mot de kule og om alt strevet med å få seg date til skoledansen, for å høre til og å tross alt komme seg gjennom det hele sånn noenlunde i behold. Men etter hvert går det opp for en at "Paper towns" faktisk har noe mer på hjertet. Ikke bare om hvordan det er å være en ungdom som skal stolpre seg inn i det ansvarsfulle voksenlivet. Men også om hvordan vi har en tendens til å prøve å leve opp til de merkelappene andre har satt på oss.
Interessant nok. Bare så synd at synsvinkelen som er valgt, hos de hormonelle nerdeguttene, ikke gjør oss særlig klokere når det gjelder akkurat det.
Quentin (Q) (Nat Wolff) og Margo (Cara Delevingne) er naboer i et rolig strøk i Orlando. Mens de i barndommen var lekekamerater, driver de stadig lengre fra hverandre etter hvert som de vokser til. Q er den litt forsiktige og skoleflinke som henger med nerdene. Margot er en vakker villstyring, full av liv og karisma, populær og omsvermet.
Selv om de går i samme klasse, er Q og Margot er knapt på hils. Men så, når high school er nesten over, kryper hun igjen inn soveromsvinduet til Q. Denne gangen fordi hun trenger hjelp på et hevntokt. I løpet av en vill, adrenalinfylt natt vokser Qs evige avstandsforelskelse og fascinasjon for Margo til en intens besettelse. Og når Margo plutselig forsvinner, er Q villig til å gjøre hva som helst for å finne henne igjen. Om han så skal reise over hele landet og ofre sine personlige planer og drømmer. Men jo mer han søker, dess mindre innser han at Margo slett ikke er den jenta han han drømt og diktet om.
Den britiske overklassejenta Cara Delevingne er først og fremst kjent som en av verdens heteste supermodeller akkurat nå, mye takket være sine enorme øyenbryn og alle grimasebildene på Instagram og i kjendismedier. Men i løpet av året dukker hun opp i hele fem filmer, blant annet i superheltfilmen "Suicide Squad" som Enchantress.
Og, viser det seg allerede denne første filmen hun er med i på norsk kino, det er slett ikke bare på grunn av modellutseende og kjendisstatus. Cara Delevigne gjør en svært god skuespillerinnsats her. Ikke siden Madonnas rollefigur Susan i "Desperately seeking Susan" (1985) har en skuespiller og en rollefigur smeltet sånn sammen til en større, fascinerende enhet. Margo, i Delevingnes skikkelse, er en sånn jente som absolutt alle blir nysgjerrig på og snakker om, som man ikke kan ta øynene fra – og som man raskt gjør seg opp en mening om.
Og her ligger Margos store dilemma: Hun har selv bidratt til å bygge opp myten om seg selv. Men nå verken kan eller vil hun leve opp til den hun er i andres øyne og fantasi.
Men hvem er Margo egentlig? Er hun verd fascinasjonen? Eller er hun bare vanlig jente?
Se, det kan man lure på. For Margo forblir stort sett en gåte.
Skikkelig synd, når man endelig har en virkelig interessant tenåringsjente, at vi alt igjen dreier seg mest om et knippe nerdegutter som bare tenker på om og når de får pult, og om de får med seg skolens heteste jente på dansen. Det vanlige, altså. Margo burde vært hovedpersonen her.
Tipper disse mannlige manusforfatterne selv var hormonelle nerder da de gikk på high school. Nå har de sittet der og mimret tilbake med sin voksne livsvisdom. Det bærer den ellers så bittersøte og varme "Paper Towns" preg av. Dessverre.
Men et flott knippe unge skuespillere i både små og store roller, det har de fått til.