Det er lenge siden den utvandrede østerrikeren ble verdensberømt for å spille cyborg i "Terminator" (1984) og "Terminator – Dommens dag" (1991), begge regissert av James Cameron.
Så datt det hele flerfoldige hakk i tredjefilmen "Terminator Salvation" kom (2003). Seks år senere hadde Schwarzenegger det trolig for travelt som guvernør i California til å løpe rundt med stiv grimase i krigen mellom mennesker og det kunstige intelligenssystemet Skynet. "Terminator Salvation" måtte greie seg uten ham.
Men nå er den snart 68 år gamle skuespilleren ferdig med guvernørjobben og kan tar fram skyter'n igjen i femtefilmen, "Terminator Genesys". Det skjer heldigvis med en porsjon selvironisk snert. Schwarzenegger spiller fortsatt menneskemaskin, men nå med navnet Guardian. Figuren er blitt av det vennlige slaget overfor de forfulgte hovedpersonene, Sarah Connor og kjæresten Kyle Reese. Det er riktig søtt at hun (spilt av Game of Thrones-skuespiller Emilia Clarke) kaller ham Paps og får et glis med tanngarden til svar.
Terminator-filmene spinner rundt samme handlingstråd, igjen og igjen: Skynet har i 2029 innsett at mennesket er den største fienden. Følgelig sender de sin agent, The Terminator, med tidsmaskin tilbake til 1984 for å drepe Sarah. Hun er nemlig gravid med en sønn som kommer til å lede menneskenes kamp mot maskinene på 2020-tallet. Dermed må også Kyle Reese, menneskenes motstandsleder, reise tilbake for å berge deres felles sønn John Connor, for også han skal bli sentral i krigen mot Skynet.Det kan lyde som en kjedelig repetisjon, men obs – her finnes en overraskende vending og forvandling av folk du trodde du kunne stole på. Nok sagt.
I herværende film har andre T-maskiner tatt over jobben med å ta Sarah og Kyle av dage. Farligst framstår T-1000, flott spilt av en iskald Byung-hun Lee som slynger ut sine kniver av flytende metall.
For denne anmelder er ikke storyen det helt store, full som den er av repetisjoner og uendelig med skytescener der maskinene tilsynelatende knuses, men straks gjenoppstår med ny kraft. Jeg blir, som så ofte ved synet av hollywood-action, sittende og undres over amerikanernes klokkertro på at det beste er pistol, les maskingevær, for å tilintetgjøre fienden.
Men dataframstillingen av metamorfosene som maskinene gjennomgår, er spektakulær, alt fra kulehull som flyter sammen igjen, til metall som flises opp, for så å rekonstrueres. Framstillingen av tidsmaskinens svingninger er lekker, og en skolebuss hengende utfor Golden gate-brua med våre helter inni er rent staselig framstilt. Bra gjort av regissør Alan Taylor!
Er du Terminator-fan og liker visuelt fyrverkeri, får du god uttelling. Forlanger du en smule mer originalt innhold, finn på noe annet.