Husker du ikke å ha lest en barnebok med tittelen "Mummitrollet på Rivieraen"? Helt riktig. Denne animasjonsfilmen bygger på engelskspråklige tegneseriestriper som Tove Jansson fikk trykt i aviser over hele verden på 1950-tallet. En av historiene handler om da Mummi-familien havner på luksushotell ved Middelhavets bredd.
Det tidløse er slik: Mummitrollet elsker sin kjære Snorkfrøken, men martres av sjalusi idet hun blendes av en slesk, selvopptatt sjarmør. Fyren er dessuten venn med en arrogant, kvinnelig kjendis som Snorkfrøken dåner av å møte på luksushotellet der Mummitroll-familien får bo på kongesuiten (merkelig nok). Snorkfrøken går sågar på kasino for å vinne penger til å kjøpe seg en sexy bikini!
Det utdaterte er sånn: I en tid da norske familier er vant til å feriere på fine hoteller, kle seg opp i siste mote og spise og drikke rikelig, vet jeg sannelig ikke om Jansson-moralen går inn, den som sier at mummiene har det best ved å forlate Rivieraens tomme liv og dra hjem til den fredelige Mummidalen der de kan bo i tårnhuset og stelle i hagen.Nå vel. Filmen lunter småkoselig av sted med en forhistorie om ei sjørøverskute der lille My og hennes storesøster Mymlen er fanget. De to er fint dubbet med særpregede stemmer, men forsvinner nesten ut or soga da den forflyttes til Rivieraen. Synd, for lille My er et herlig illsint vesen som skaper snert og temperament rundt de naive mummitrollene.
Også forrige Mummitroll-film, "Kometen kommer" (2010), gjorde meg ambivalent. Joda, man vil gjerne leve seg inn i mummienes uskyldige idyll, men ender med å føle at Janssons 1940-, 50— og 60-tallsverden virker veldig fjern.