Advarselen fra «Insidious 3» til alle Lisa Williams-fans er klar: Aldri prøv å ta kontakt med de døde. Du kaller på én bestemt, men de hører deg alle sammen. Og noen kommer med onde hensikter...
De to første «Insidious»-filmene handlet om den hjemsøkte familien Lambert, der onde ånder tok bolig i familiens kropper. I begge filmene var mediet og spøkelsesjegeren Elise Rainier og hennes to nerdete ghostbuster-kompanjonger Tucker og Specs sentrale. Denne tredje filmen i serien foregår noen år før den første filmen. Siden toeren bar preg av uttværing av temaet og slitsom opptrapping av skrekklisjeer, må det sies å være et smart trekk. Nå kan manusforfatter Leigh Whannell, som også har regien denne gangen, starte helt på nytt, dempe ned og etablere en helt ny familie, finne på helt nye skrekkeffekter, samt fortelle forhistorien til Elise, Tucker og Specs. Og så får vi endelig en slags forklaring på hvordan og hvorfor disse onde åndene tar bolig i levende mennesker.
Tenåringen Quinn Brenner ønsker å komme i kontakt med sin avdøde mor, og oppsøker mediet Elise Rainier. Motvillig prøver Elise å oppnå kontakt for henne, men merker i stedet at en ond makt forsøker å nå Quinn. Dermed er døren til ondskapen i dimensjonen Elise kaller «the further» allerede åpnet.
Stefanie Scott er både søt og nifs som den hjemsøkte Quinn, men det er Lin Shaye som virkelig stjeler showet som den fascinerende Elise med det nifse oppsynet.
Man trenger slett ikke å ha sett de to første filmene i serien for å ha utbytte av «Insidious 3». Tvert imot: om man i stedet vil se mer «Insidous» vil treeren gi en bedre forståelse av de to neste filmene. Men som grøsser er dette en lettvekter.
4