Det elleville nøttekuppet. Originaltittel: The Nut Job. USA 2014. 1 time 25 minutter. Aldersgrense: 7 år. Egnethet: Familie.
Det sukkes på stavangerkinoen over at norske filmprodusenter er blitt livredde for å sette opp barnefilm i vårhalvåret. Før har familier på denne tiden av sommeren kunnet more seg over Dr. Proktor så vel som vennene Karsten og Petra.
Men i år? Å nei da, her skal det ventes til høsten. I tidsrommet 4. september til 13. november lanseres fire norske barnefilmer som risikerer å slå hverandre i hjel: "Karsten og Petra på safari", "Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin", "Dr. Proktor og tidsbadekaret" og "Julekongen – full rustning".
Ennå er det bare en sur juni. Suget etter et skikkelig kinorepertoar til fornøyelse for små og store har økt formidabelt siden jul. I januar kom en grei nok historie om kosebamsen Paddington og avløste de sjarmløse og maniske Madagaskarpingvinene. Senere fikk vi den heseblesende og teite filmen om noen ekle bøffer i filmen "Hjem", en kinoversjon av "Sauen Shaun" og en ny innspilling av musikalen "Annie".
Fargerik animasjon
Da hjelper det bare så vidt at animasjonsfilmen "Det elleville nøttekuppet" inntar kinosalen. Animasjonen er riktignok levende og fargerik, dubbingen til norsk er delvis god, men storyen kunne vært langt mer forseggjort.
Det handler om en skokk sultne gnagere i Central Park i New York. Røde og knalloransje blader på trærne bærer bud om at høsten er kommet, men sukk og stønn fra ekorn og deres venner skyldes at de ikke har fått samlet det nøttelageret som trengs for å overleve vinteren.En dag oppdager plotets selvsentrerte Klatremus-figur – ekornet Egon – en butikk full av de deiligste nøtter. Disse forsøker han å få parkdyrene med på å stjele. Men tilfeldigvis er lokalet også skjulested for en skurkegjeng som vil rane banken på den andre siden av gata.
Skusler bort potensialet
Utgangspunktet er altså ypperlig – her kunne det blitt mye latter og spenning av at ranerne vil grave tunnel for å stjele penger mens gnagerne vil grave den for å rappe nøtter. Men så er det som om manusforfatterne skusler bort potensialet i sitt eget plot. I stedet pøser de på med eksplosjoner, skrik og skrål. "Person"-tegningen (det handler om dyr, dette) er dessuten ujevn og dermed blir ikke min innlevelse i motivene til Majoren (en grevling), muldvarpen Petter, Andie ekorn, hennes selvbeundrende ekornvenn og Egon ekorn så overvettes sterk likevel.
Liam Neeson, Katherine Heigl og andre amerikanere tolker dyrene i originalutgaven. Det er utmerket at filmbyrået har dubbet med norske stemmer i stedet, men ikke alle er like fascinerende å høre på. Irriterende nok gjør distributøren sitt beste for å fortie hvem skuespillerne er, dermed gjenkjennes bare Per Christian Ellefsen bak muldvarpen. Synd, for da kan jeg ikke sende skrytet til noen navngitt person: Hallo, du kvinnestemme som tolker bulldoggen på sørlandsk, du gjør det innmari bra!