Det er tre år siden forrige film om den sjarmerende a capella-gruppen The Barden Bellas, og handlingen i oppfølgeren starter også tre år etter at koret ble nasjonal mester i vokalmusikk. Stjernestatusen er et faktum, og jentene er invitert til å synge for selveste Barack Obama med frue. Men nedturen kommer hardt og brutalt som direkte følge av en "Wrecking Ball"-parodi med medfølgende ufrivillig nakenhet. Koret blir i neste sving hardt og brutalt kastet ut av det gode selskap. Den planlagte turneen blir avlyst, men det nasjonale a capellla-forbundet må motstridende godta at det ikke er hjemmel for å nekte dem å delta i VM.
Dette er den typen film hvor man skal være relativt bortreist for ikke å forstå hvordan det går til slutt, så det er alle sketsjene og vriene på veien dit som gir det sårt tiltrengte krydderet. Heldigvis har regidebutant Elizabeth Banks skapt rikelig med plass til de mest underlige delene av ensemblet, i tillegg til å slippe til enda noen flere.
Mens fiendskapet med erkerivalene i skolens populære boyband i den første filmen var i overkant overfladisk, har man i denne varianten brukt det billigste virkemiddelet av dem alle, ved å skape en hovedkonkurrent som er en slags blanding av Kraftwerk og Hitlerjugend. Det er karikert langt inn i det tåpelige, men dette er også filmens styrke. Her er det ingen som tar seg selv spesielt alvorlig, og dermed dempes heldigvis potensialet for overdrevne svulstigheter. Dette, samt et herlig persongalleri og mye blaut slapstickhumor, gjør det til en absolutt godkjent komedie.